Turloggen
Inntrykk fra bobilen
Ved Glimmastrømmen.
 
Dette kapitlet i beretningen om turen Nordaførr, beskriver ferden fra Polarsirkelen til Narvik. Om ferden fra Sarpsborg via Stiklestad og Mosjøen til Polarsirkelen kan det leses i forrige kapittel.
 
 
 
Snart midnattsol
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Her fortsetter beretningen om turen Nordaførr. Tilbake til første del av turen mot Polarsirkelen her.
 
Svært få som i våre dager kjører  E6 over Saltfjellet, tenker nok på de mange tusen krigsfanger som døde av utmattelse under byggingen av både vei og jernbane her i krigsårene. Uten dem og deres offer ville vi ikke kunnet kjøre så behagelig og raskt over Saltfjellet som det vi har mulighet til i dag. Dessverre er dette en del av historien som nesten ingen ville anerkjenne etter krigen.
Mens vi rullet nedover Saltdalen langs E6, slo det oss at de neste døgnene kom til å bli preget av midnattsolen som ville sørge for lange lyse sommernetter frem til vi passerte polarsirkelen igjen på hjemturen.
 
Nedover Saltdalen fulgte E6 den berømte lakselva helt til fjorden.
Fra Saltdalselva rapporteres det om rekordartede laksefiske nesten hvert eneste år.
 
Da vi nærmet oss Fauske registrerte vi at det var på tide å supplere Sharky'n med litt diesel. Vi stanset på Statoil-stasjonen og fylte opp tanken. Samtidig bevilget vi oss en velsmakende Taco-baguett som vi fortærte på bryggekanten ut mot fjorden, hvor vi i det fine solskinnet nøt følelsen av endelig å være på ferie.
  Litt etter var vi på veien for en stund bak rattet igjen, gjorde en liten stans ved Mørsvikbotten for sjåførbytte.
Vi har kjørt gjennom mange tunneler i dag, men også sett mye fin natur. Ved Ulvsvåg svingte vi av E6 og fulgte Rv. 81 utover mot Hamarøy Fiskecamping som vi hadde peilet oss inn mot da vi planla turen foran PC-en hjemme. Slik det bruker å være når man kjører en strekning for første gang, så syntes vi avstikkeren fortonte seg lang, men etter ca. 15 km fra E6-en ankom vi campingplassen  som var dagens mål ved 7-tiden. Der ble vi anvist en plass ut mot tidevannstrømmen Glimma, helt i strandkanten. Her strømmer sjøvannet ut og inn mellom Presteidfjorden og Finnvikpollen hver 6 time. Så snart vi var rigget og på plass, vartet kjøkkensjefen opp med en velsmakende pasta-rett i kveldssolen. 
 
Glimrende parkert ved Glimma-strømmen, etter en opplevelsesrik dag på veien.
Co-driveren måtte dokumentere sin oppdekking før fruen serverte en velsmakende pasta-rett i strandkanten.
 
Etter middagen gikk vi oss en tur opp mot Hamsun-senteret som er nærmeste nabo. Det var allerede stengt, for kvelden, så vi fulgte stien derfra gjennom Pans skog ned til stranden hvor det var flere leseplasser underveis med sitater fra Hamsuns roman 'Pan' montert på trær langs stien gjennom skogen. Der var det også en hengekøye man kunne slappe av i, skjønt vi tok ikke sjansen på å prøve den. Ved strandkanten var det en installasjon med et par overdimensjonerte kjøkkenstoler, som man kunne vasse ut til og klatre opp på. Om de hadde en kunstnerisk tilleggsdimensjon som vi ikke oppfattet skal være usagt, for vi opplevde det som litt motstridende at man ble sittende å glane inn i skogen om man satte seg til rette på dem. Dermed ville man blitt sittende med ryggen mot 'Finnøy-alpene' som badet seg i midnattsolen på motsatt side av Finnvikpollen. Vi spekulerte ikke mer på symbolikken i dette, om det var noen, og fortsatte kveldsturen langs strandkanten.
 
Hamsun-senteret er nærmeste nabo til fiskecampingen.
 
I Panskogen fant vi hengekøyer og små ord for dagen.
Hamsun-sitater plassert i Pan-skogen.
Innstallasjon med stoler i strandkanten.
 
På hjemveien stakk vi innom puben for en øl, før vi ruslet hjem hvor vi tittet på Selfrigdes og Sommeråpent, innen vi trakk utendørs for å oppleve midnattsolen for første gang på turen.
I sundet utenfor bobilen hørte vi suset fra Glimma-strømmen, (eller Presteid-strømmen) om man vil, som klukket langs steinene i strandkanten, samtidig som midnattsola bakte "Finnøy-alpene" mot syd i et rødgult lysskjær mens snødekte fjelltopper mot nordøst fullførte den magiske rammen som omsluttet oss. Stort mer i ett med naturen kommer man ikke i en bobil, tenkte vi der vi lot tankene vandre i den lyse sommernatten.
Det nærliggende Hamsun-senteret ga en pekepinn om hvilken betydning Hamarøy har hatt for Nobelprisvinner Knut Hamsuns forfatterskap. Dikteren tilbrakte noen av sine barndomsår her på øya, og etter at han giftet seg med sin Marie så kjøpte de gården Skogheim hvor de bodde  frem til 1917. De tre romanene 'Børn av Tiden', 'Segelfoss by' og 'Markens grøde' ble skrevet i den perioden Hamsun eide Skogheim. Gården er nå i Hamarøy kommunes eie som bruker den til forskjellige kulturformål.
 
Hamarøy fiskecamping ligger helt i strandkanten.
Utsikt mot Finnøy; 4 minutter før midnatt.
 
På Hamarøy Fiskecamping fikk vi følelsen av å bo i ett med naturen, der sjøen nærmest plasket rundt hjulkapslene. Plassen ligger fint til ved Glimma-strømmen, og hadde en service-minded betjening og et helt ok sanitæranlegg. Er man fiskeinteressert og planlegger en tur mot Nord-Norge så bør fiskecampingen stå høyt på opplevelseslisten. Og med en døgnpris på 250,- er det jo mulig å bli her en stund.
 
Mandag 6/7: Våknet til strålende vær. Sendte sms til min 'gamle' venn Harald som ønsket oss velkommen i løpet av dagen. Gjorde bilen ship-shape for sjarmøretappen inn til Narvik, men først ville vi etter Haralds anbefaling, en tur ut til Tranøy fyr. På veien ca. 10.45, men jeg var egentlig for dårlig forberedt på veibeskrivelsen ut til fyret, og overså avkjøring mot Tranøy. Oppdaget den på returen, etter at vi måtte snu p.g.a. en elg som noen tyskere hadde stanset for midt i veien, noen km-er etter Presteid.
  Da vi så avkjøringen mot Tranøy på returen syntes vi at veien ut til fyret hadde mye dårligere standard enn den vi kjørte på. Om vi skulle tro kartet så heller ikke veien ut til å gå helt frem til fyret heller. Derfor bestemte vi oss for å droppe avstikkeren som i hht. skiltet vi fant ved Hamarøy sentrum (Presteid) var på ca. 14 km ut til fyret, og veien utover så altså rimelig dårlig ut, så da ble det ingen avstikker med oss. Dermed måtte vi nøye oss med et oppslag på weben om Tranøy fyr, og kan bare ergre oss over at vi aldri kom oss til denne utposten mot Vestfjorden. Nok en gang må jeg skylde på dårlig research i forveien av turen, selv om vi ble anbefalt turen dit på forhånd. Det viste seg også at veien går helt ut til fyret som det drives overnattingsvirksomhet ved. Dessuten burde vi nok ha besøkt Hamsun-senteret i åpningstiden når vi først var på disse kanter.
Vi la i vei mot Narvik, og kom frem til Bognes i det fergen til Skarberget forlot fergeleiet.
 
Hamarøy Fiskecamping ligger idyllisk til ved Hamsun-senteret
Hugo's Tivoli på vei sydover.
 
Forhåpentlig ikke lenge å vente antok vi. Det ble bortimot en time fra 12.15 til 13.10. Vi kunne ha rukket en tur innom Hamsun-senteret på den tiden. Pris for fergeturen; 331,-. Gikk om bord med et håp om å kunne kjøpe oss kaffe og en enkel lunch, men der ble vi skuffet. All servering både i øverste og nederste salonger var stengt. Ikke en gang en kaffe eller brusautomat var å oppdrive. Tilbrakte ca. 25 min på fergen før vi fortsatte mot Narvik. Etter Ballangen fant vi en Shell-stasjon hvor vi vasket bilen og fikk oss hver vår taco-baguett som sen lunch ved halv 3-tiden.
 
Ankom Narvik ved halv 4-tiden, og vi fikk ordnet det meste av småting vi trengte på kjøpesenteret. Sitter nå og venter på Harald som vi skal møte i halv 5-tiden ved gondolbanen: ’Følg gate nr. 1, og ta til høyre mot gondolbanen, så kommer jeg dit’, var beskjeden.
Harald kom som avtalt, og var fortsatt seg selv lik, nesten akkurat som sist i 2001, da vi jobbet sammen i Kunnskapsforlaget innen han fikk seg jobb i hjembyen Narvik. Nå leder han reiselivsbedriften Narviksfjellet som står foran nye utfordringer og investeringer; bl.a. ny taubane fra sentrum av byen og opp til toppen av Fagernesfjellet står høyt på ønskelisten.
 
Musikkpaviljongen i Narvik ligger midt i sentrum av byen.
Gondolbanen opp mot Fagernesfjellet som man ønsker å bytte ut med en ny fra sentrum.
   
De leter etter gode poenger som kan få turister til å besøke Narvik, ikke bare stikke innom, men bli her noen dager. Stikkord er Ofotbanen (visstnok flottere enn Flåmsbanen), ny gondolbane, ski og sykkel utfor fjellet. NM i downhill var planlagt i den kommende helgen. Og mens vi ventet på Harald, observete vi syklister på sine mountain-bikes bremse opp på plassen ved taubanen som de entret for en ny treningstur ned fjellsiden.
Straks etter var bobilen parket på gårdsplassen utenfor vertskapets hus i fjellsiden med utsikt over Narvik. Selv om det finnes flere muligheter for å parkere med bobil i Narvik, er det jo stas å kunne ha kort vei til vertskapet. Spesielt når man ikke har hatt slik tett kontakt 'på år og dag'.
Utpå kvelden spiste vi middag hos Harald og Celine, hvor Harald viste seg som en eminent kokk. De ishockey-interesserte barna deres spiste sammen med oss. Det ble en trivelig mimrekveld godt assistert av den 5 mnd. gamle Labrador-valpen Luca.
Stort sett fint vær i hele dag, dog med litt regn utover kvelden som løste seg opp mot midnatt slik at vi fikk et lite (beskjedent) glimt av midnattssolen.
 
I Narvik
 
Tirsdag 7/7: Morgenkaffe med Harald innen han dro på jobb. Planen i dag er en tur til sentrum med besøk på Krigsmuseet, og opp på fjellet i ettermiddag for å grille om været tillater det. Utpå formiddagen ruslet vi nedover mot byen med Celine som guide. Vi tilbrakte vel en times tid i krigsminnemuseet som fortalte om kampene ved Narvik i 1940. Celines franske far deltok i kampene ved Narvik så hun studerte det meste med stor interesse.
 
Krigsmuseet i Narvik 'voktes' av den franske stridsvognen Hotchkiss.
 
Mye interessant i Krigsmuseets utstilling.
 
Etter harde kamper fra 9. april klarte de allierte styrkene å gjenerobre Narvik i slutten av mai fordi de tyske styrkene var i ferd med å overgi seg. Men som en følge av at Frankrike led nederlag mot Tyskland ved vestfronten trakk de allierte styrkene seg tilbake den 8. juni. Uten deres støtte maktet ikke de norske styrkene å holde stand mot angriperne fra Nazi-Tyskland. Kampene ved Narvik kostet 8.500 soldater livet. Narvik var strategisk viktig for utskiping av svensk jernmalm fra Kiruna via Ofotbanen hvor det i Narvik var en isfri havn som ville sikre forsyningen av malm til den tyske krigsindustrie.
Slaget om Narvik regnes for Hitlers første nederlag i 2. verdenskrig, da byen som en følge av lange og harde kamper etter krigsutbruddet 9. april 1940 ble gjenerobret av allierte styrker. Det ligger fortsatt mange vrak etter kamphandlingene i Narvik havn, og langs kysten i nærheten. Disse har blitt populære mål å dykke ned til for hobbydykkere, og Narvik Havn har en egen webside om hvilke regler som gjelder for slik dykking, her.
Etter besøket på museet ble vi oppmerksomme på at et nytt museum skal flyttes til nybygget på motsatt side av Kongens gate, og etter planen ville det åpnes i juli 2016 i det nye Narviksenteret. Denne flyttingen har ført til at det rapporteres om rekordartet besøk til Krigsminnesmuseet etter nyåpningen.
 
Fra Krigsmuseet gikk vi til Scandic hotell hvor meningen var å spise lunch i toppetasjen med utsikt over byen, men serveringen der var stengt frem til 18.00 så det ble en enkel baguette og kaffe i resepsjonsområdet i stedet.
 
Malmvogner fra LKAB står i kø innen utskipning.
Narvik havn er fortsatt viktig for malmutskipning.
 
Det viste seg å være for mye vind ved Narvikfjellet etter lunch, så gondolbanen var blitt stanset av hensyn til sikkerheten. Dette medførte endringer i planene. I stedet ble vi invitert med ut til vår gjestfrie families hytte i Råndalen, syd for Narvik. Der grillet vi kalkunfileter og grillspyd, og hadde det riktig så koselig
 
Vel hjemme reiste vi ned til Narvikfjellets base.  Der byttet vi til en 4WD bil som tok oss opp langs serviceveien til gondolbanens endestasjon på Narvikfjellet 656 m.o.h. Derfra var det stolheis videre mot toppen på ca. 1.000 m.o.h. Litt av en klatreetappe oppover fjellet. Vel oppe fortalte Harald om Narvikfjellets planer for fremtidige investeringer, og vi fikk se den hisnende starten på Downhill NMs mesterskapsløype som ser ut til å fortsette rett ut i fjorden over den første bratte skrenten. Virkelig spektakulært, noe også bilturen ned fjellsiden ble. Et stykke ned i fjellsiden har de planer om å etablere en bobilparkering fortalte Harald, underveis. Det må bli spektakulært å kunne overnatte i bobilen med utsikt over byen og Narviksfjorden, og kunne ta seg rett ut i et eventyrlig terreng på 'Narviks tak'.
 
Mot toppen av Narviksfjellet.
Downhilltraséen i Narviksfjellet har en spektakulær start.
 
Utfor her er det meningen at man skal sykle.
Harald Kuraas med nye investeringer for Narviksfjellet i sikte.
 
Gondolbanen på Narviksfjellet kom i drift igjen mens vi var ved toppen.
Men vi skulle ned med servicebilen igjen, og nedturen føltes noe luftigere enn turen oppover.
 
Vel nede innså vi at dette hadde vært en opplevelse utenom det vanlig denne ettermiddagen og kvelden. Ikke bare denne kvelden, men nordlandsk gjestfrihet fra Celine og Harald under hele Narviksoppholdet.
 
Onsdag 8/7: Våknet til gråvær, men det skal bli bedre utover Lofoten i dag og i morgen. Morgenkaffe med Harald. Leste litt i lokalavisa Fremover mens han gjorde seg klar for jobb. Der stod det en del om investeringsplanene til Narviksfjellet a.s. (hvor Harald jobber) med fokus på hoppbakken og planene om å få til et flerbruksanlegg i Narvik rundt fjellet. Utfordringen er i flg. Harald å få til familievennlige traseer, for slik det har vært til nå er naturen så vill at den egner seg best til ekstremsport. Men vinterstid lager de fine akebakker langs serviceveien nedover fjellsiden, godt sikret med høye brøytekanter. I tillegg er det planer om hytteområder samt en bobilplass med campinghytter oppe i fjellsiden.
Vi hadde en grei plass for vår bobil utenfor familien Kuraas' bolig, men det finnes muligheter ved Idrettens hus nær sentrum, og også ved det gamle ferjestedet nær Skjomenbrua, et godt stykke fra sentrum, selv om det ikke er merket for bobiler, har stedet blitt brukt til overnatting i flere år. Imidlertid oppfordres det til at man ikke parkerer slik at tilgangen til krigsminnesmerket blir skjermet, for dette var et viktig landgangssted i forbindelse med kampene ved Narvik.
Med tanke på de planene som eksisterer, og det tempoet utbyggingen i Narvik har hatt foreløpig, så går det nok ikke lenge innen det blir en bobilcamping en plass i skrenten på Fagernesfjellet.
 
Et sted nedi skråningen her planlegges det en spektakulær bobilparkering.
Hålogalandsbrua under bygging vil ettter planene skape bedre grobunn for turisme i Narvik,så snart den står ferdig i løpet av 2017.
 
Dette bør bli spektakulært, spesielt med tanke på bedre kommunikasjoner mot Lofoten i form av Hålogalandsbrua som skal stå ferdig i 2017, og bli den nest lengste hengebroen i Norge. Broen vil forkorte reisetiden til Evenes flyplass og dermed til Lofoten med ca. 20 min. Da vil det ikke lenger være store omveien for turister i bobil å kjøre innom Narvik, og byen vil bli naturlig besøksmål med nytt Krigsminnemuseet.
 
I flg. Fremover er det planer om mye veibygging rundt Narvik i årene som kommer. Selv om LKAB har snørt igjen for nye investeringer så råder optimismen i hele området. Eller som Harald sa: ’De tunge investorene kan ta fra oss mye, men Narvikfjellet får de ikke flyttet. Det må vi utnytte til vår fordel." Det vil bli en spennende utfordring å kunne være med på å utvikle dette videre, syntes han. Med det spektakulære fjellet som utgangspunkt å bygge ut fra så lykkes de nok med planene. Norges idrettsforbund har allerede gitt tommelen opp for planer om et riksanlegg i Fagernesfjellet med hoppbakke og alpinanlegg like ved hverandre.
Med disse optimistiske tankene i bakhodet tok vi farvel med vårt gjestfrie vertskap. Den samme gjestfriheten som jeg opplevde sist jeg besøkte Narvik vinteren 2000 i forbindelse med Rallaruken i Narvik. Den gang fikk vi forsøkt oss i det flotte alpinanlegget, og kost oss med skikkelig oppvarting i en Lavvo ute i fjellsiden. Allerede da forstod vi at Narvik har mye å by på, både sommer som vinter. Noe Rune Dahl hos Narvik Event viser i sin presentasjon om Narvik som han gjerne deler med andre og kan sees her.
Selv om vi gjerne kunne blitt  noen dager til for å oppleve flere av Narviks attraksjoner, så skulle vertskapet snart ut på sin ferietur, og vi hadde et reisefølge vi skulle møte på Helgelandskysten en dag i neste uke. Og i mellomtiden stod Lofoten for tur.
 
Mot Lofoten
 
Vi kom oss på plass i Sharky’n, rullet ned bakkene og ut på E6, fra nå av er det Lofoten som gjelder. Etter Bjerkvik dreiet vi av til E10 utover Lofoten; langt mellom utsiktspunktene og enda lenger mellom tømmeplasser. Foreløpig ingen siden Narvik. Ekstremt lavvann ser det ut til å være her også. Vi passerte Steinslandsstraumen via Tjeldsundbrua, og fikk liksom fornemmelsen av en befriende feriefølelse så snart vi passerte sundet.
 
Over Steinslandsstraumen via Tjeldsundbrua.
Vilt og vakkert utover mot Svolvær.
 
Flere enn oss ute på tur langs Lofotveiene.
Selv om det er langt til nærmeste nabo, er veien tett på enkelte hus.
Beretningen om turen Nordaførr fortsetter med våre opplevelser i Lofoten her.