Turloggen
Inntrykk fra bobilen
På bobilcampingen i Svolvær.
 
Dette er fortsettelsen på beretningen om sommerturen Nordaførr i 2015. Dette kapitlet beskriver ferden fra Narvik og utover Lofoten. Om ferden fra Polarsirkelen via Hamarøy til Narvik kan det leses i forrige kapittel.
 
 
 
Lofotveggen i kjølvannet
 
Torodd Lie: Tekst og foto
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Her fortsetter beretningen om turen Nordaførr. Det er mulig å komme tilbake til første del av turen mot Narvik her.
   
Vi ankom Svolvær ved 16-tiden, etter å ha kjørt fra Narvik uten å ha sett en tømmestasjon noe sted. Ved bygrensen fulgte vi et skilt mot camping, men det var ikke helt stedet for oss, da vi hadde hørt om gode bobilplasser nær sentrum.
Ved Vestfjord hotell var det en stellplass med vann og strøm, men ingen tømmemuligheter. De henviste til en plass lenger utover langs sundet, helt ytterst ved industriområdet. Der fant vi en fin oppstillingsplass helt i vannkanten, med kort avstand til servicehuset hvor det var dusj, toalett og tømmestasjon samt vannpåfylling. Når det i tillegg var tilrettelagt med strøm, oppfattet vi prisen på 250,- pr. døgn helt ok, og beløpet kunne betales på automat. Vi lå så tett på innseilingen at det føltes som om Hurtigruteskipene ville stikke innom på kaffebesøk.
 
Vi etablerte oss tett på innseilingen til Svolvær, og kunne betrakte Hurtigruten på vei inn og ut fra havn under oppholdet.
Med litt godvilje hadde vi fri sikt til Svolværgeita fra bobilcampingen.
   
Hotellet et stykke bortenfor har antagelig merket endringene i folks ferievaner i og med de tilbød plass for bobiler med strøm på sin store parkering ved bryggekanten, for i hele dag har vi nærmest møtt en strøm med bobiler langs veien helt siden vi kom ut på  Lofoten-øyene. Etter at vi etablerte oss ved innseilingen på Cetho bobilcamping,  gikk vi en tur mot sentrum for å spise en sen chipslunch på Amfi kjøpesenter like ved. Var innom turistkontoret før fruen fant seg et nytt hodeplagg i en av bodene på torget. Senere skal vi inn til byen og spise torskemiddag har vi planer om.
 
"Kong Harald" ved kai i Svolvær.
Langfartseilende fra Holland i Svolværs gjestehavn.
 
  Etter dagsrevyen ruslet vi inn til byen for å finne oss en restaurant. I den første som falt oss i smak var det fullt, så vi gikk videre langs bryggene og gjestehavnen. Fint å rusle bryggelangs å suge til seg inntrykket av folkelivet på uteserveringene. På de fleste steder var det var fullt, og ikke helt det vi ønsket oss på menyen, så vi gikk tilbake til den første restauranten igjen: På ”Du verden” kunne vi få et bord om et glass øl's tid, svarte den hyggelige hovmesteren. Mens vi ventet  fabulerte vi om hvorledes det kunne koke i havnen her under Lofotfisket 'i gamle dager'. Det koker her visst fortsatt under det årlige VM i torskefiske som vanligvis går av stabelen i slutten av mars-måned. Da kommer det gjerne håpefulle fiskere fra hele Nord-Europa for å vinne gjeve troféer, og nyte torsk og skrei i alle former.
Så snart vi ble anvist bord, bestilte vi torsk på champignon-seng med potetmousse. Det hele smakte fortreffelig til en hyggelig pris. Stort bedre kan det ikke bli, når vi i tillegg kunne observere livet i og rundt havnen fra bordet vi koste oss ved.
Da vi ankom Svolvær seilte Hurtigrutens ’Kong Harald’ inn i havn, i det vi etablerte oss. Den kastet loss ds vi nøt torsken på 'Du Verden'. Like etter ankom ’Finnmarken’ som seilte av sted mens vi koste oss med bringebær og drakk kaffe som dessert i Sharky’n. Folk stod på land ved havneutløpet og ønsket farvel til Hurtigruteskipet med flagg og ivrig vinking. Omtrent slik vi har sett på Sommeråpent. Det var en jevn trafikk ut av og inn i havn fikk vi inntrykk av der vi lå med utsikt til moloen på motsatt side av havneløpet.
 
Stort bedre er det vel ikke mulig å bo like ved byen.
Sanitæranlegget på Svolværs flotte bobilplass.
 
Selv om den karakteristiske fjellformasjonen 'Svolværgeita' fanger blikket når man ser mot fjellene bak byen,   så hadde vi ingen planer om å bestige denne forrevne fjellformasjonen slik mange gjør når de besøker Lofoten og Svolvær. Det finnes flere virksomheter som arrangerer guidede turer opp til Svolværgeita. Vi registrerte i alle fall tre firmaer som har spesialisert seg på slike turer opp til Svolværs landemerke, nemlig: Lofoten fjellguide, Bre og Fjell, samt  Northern alpineguide. 
De mest vågale klatrerne hopper fra det ene hornet til det andre, sågar finnes det dem som har brakt med seg en sykkel opp for å gjennomføre et hoppende stunt med sykkelen mellom hornene. Det bør vel ikke forundre noen at giftermål også har blitt inngått på Svolværgeita.
I og med vi ikke våget oss ut på en slik ekspedisjon,  fikk vi intet spektakulært bilde av fjellformasjonen, så vi er prisgitt Wikipedias foto som Tarjei Mo har knipset for dem. I stedet oppholdt vi oss ved bobilen i kveldssolen og nøt desserten vi kjøpte hos Kiwi på hjemveien, der fant vi også hver vår Fjordland-middag for å være forberedt på en mulig fricamping i morgen.
 
Vi støttet oss på Terjai Mos utflukt til Svolværgeita for et skikkelig bilde av den.
Mens vi holdt oss på landjorda og knipset tomme fiskegjel ved havnen.
 
Det ser ut til å være gode muligheter for midnattssol i kveld. Slik ble det ikke, dessverre; den var skjult av fjellene bakenfor oss, viste det seg, men strålene den sendte mot moloen borget for at den eksisterer. Det har vært vekslende oppholdsvær og dermed fint kjørevær i dag.
 
Fiskerkona i Svolvær på utkikk rett over sundet for oss.
Finnmarken på vei ut fra Svolvær i kveldsolen.
 
Torsdag 9/7:  Våknet til sol og lettskyet vær med noen få duskdråper. Solen overtok etter hvert. Til tross for at det var fine sanitæranlegg på bobilplassen, så gjorde vi unna morgentoilettet  i bobilen p.g.a. køen med andre bobilturister. Ved servicebygget var det gode tømme- og vannfyllingsmuligheter. Altså det viktigste for oss bobilturister.
Vi var blitt anbefalt å bestilte plass på ferjen mellom Moskenes – Bodø for å sikre oss plass nå i ferietiden.  Ringte Torghatten Nord: 90820700 og fikk plass kl.19.30 lørdag kveld, men om noe ble ledig tidligere kunne det lett endres ved behov. Olje og vann ble sjekket innen vi var på vei ved halv 11-tiden.
 
Lofotkatedralen (Vågan kirke)
 
Kort kjøretur til Kabelvåg og Lofotkatedralen hvor det var rigget for Lofoten Internasjonale Kammermusikkfestival som nå var midt i festivaluken fra 6. til 12. juli.
Den imponerende trekirken stod ferdig i 1898 og har 1.200 sitteplasser, men ved innvielsen hevdes det at ca. 3.000 mennesker var innenfor dørene.
 
Vågan kirke eller Lofotkatedralen er en av landets største trekirker med plass til ca. 1.200 mennesker.
Rigget og klart for Kammermusikkfestival
Spenstige takkonstruksjoner i Lofotkatedralen.
 
Skipsmodell i Vågan kirke.
Modell av Lofotkatedralen ved inngangen.
 
Dersom man ikke bryr seg om kirker, så bør alle bygnings- og kulturinteresserte legge turen innom Vågan kirke for å studere den spenstige takkonstruksjonen i Lofotkatedralen, og musikkelskere kan lytte til god musikk der under konsertene Kammermusikkfestivalen kirken var rigget for.
   
Henningsvær
 
Etter besøket i Lofotkatedralen la vi ferden ut til Henningsvær hvor vi hørte musikere øve til kammermusikkfestivalen, nær sagt fra hvert eneste åpne vindu. Henningsvær kalles gjerne for Lofotens Venezia der bebyggelsen snor seg langs bryggene til havnekanalen. Vi fikk oss kaffe og bulle på Klatrekafeen etter at vi hadde ruslet en tur gjennom byen, og helt ut til havet innerst ved havnepollen hvor flere i kajakk padlet ’gatelangs’. Langs veiene på land var det gode muligheter til å skaffe seg suvenirer i artige butikker.
Over alt så vi ungdommer som vandret rundt med utstyr for å klatre i de høye tindene her helt ute i havgapet. I fjellsidene hadde de rigget seg til med telt og luftige leirplasser, nærmest tjoret seg fast der de fant en trygg plass i fjellsidene. Havet med fjellene omkring er en gedigen ramme for ekstremsportutøvere på mange plan. Tydelig at Henningsvær er sentral på mange måter til tross for den lange og svingete avstikkeren fra E10. Det hang fortsatt plakater oppe om ’Cod-festivalen’ i mai hvor det tydeligvis opptro flere internasjonale sangere, musikere og artister. Forståelig at det summet i mange forskjellige språk rundt oss på kafeen med mottoet: ’Jeg tror på et liv før døden’, slik det var malt og tydelig å lese på en av veggene ved inngangen.
 
Mye fin kystnatur på vei ut mot Henningsvær
 
Kajakkpadlere i Henningsvær havn.
I Glassverkstedet kunne man blåse sine egne glasskuler, om man ikke finner noe i utsalget
 
Greit å ha plassert gutta på et trygt sted.
Musikere som øvde hørtes fra mange hus.
 
Klatrekaffen ligger helt ute på bryggekanten. Vi måtte selvfølgelig innom for en kaffekopp.
 
Mange artige veggkommentarer på Klatrekafeen
   
Klatrekafeen i Henningsvær er ikke bare en eksotisk kafé mellom hav og fjell, her finnes også Nord-Norsk Klatreskole som holder klatrekurs og arrangerer guiding i Lofotens forrevne fjell. De tilbyr også overnatting, og for litteraturinteresserte er det mulig å leie seg husvære der Johan Boyer skrev på boken 'Den siste viking'.
Fra kafeen ruslet vi bryggelangs tilbake til bobilen.
Vi var på vei igjen ved 14-tiden med kurs Lofotr vikingmuseum, og nå fikk vi mulighet til å beskue den fantastiske naturen vi kjørte gjennom. Da måtte vi jo selvfølgelig stanse noen ganger, for å forevige inntrykket av den overveldnende naturen vi kjørte gjennom. Forståelig at tindebestigere fasineres av naturen og fjellene rundt Henningsvær.
 
Mange andre som også satte pris på naturen langs veien .
 
Vi stanset i veikanten for å fotografere.
Skjønt flere dro forbi.
 
Kontrastene er store på veien mellom E10 og Henningsvær.
 
Mye spennende og forreven natur langs veien.
   
Borg Lofotr Vikingmuseum
 
Vi ankom Loftr ved tretiden, og spiste en lunchskive i bobilen etter å ha parkert på den nærmest overfylte P-plassen.
I årene 1986 - 1989 ble det gjennomført et skandinavisk forskningsprosjekt her på Borg i Lofoten. Utgravningen avdekket restene etter den lengste bygningen som er funnet fra vikingetiden, både her i Norge og i Europa for øvrig. Lofotr vikingmuseum er et direkte resultat av mange års arkeologiske utgravninger ved Borg-høyden. Museet er bygget som en kopi av det langhuset man mener stod sentralt i dette høvdingsetet langt mot nord. Dagens langhus inneholder en interaktiv utstilling, suvenirbutikk og flott kafeteria hvor vi fikk oss en kaffekopp etter besøket.
 
 
For 1.000 år siden ville kanskje Høvdingparet ha ønsket oss velkommen til Borg.
 
I Gildehallen kan det arrangeres gjestebud.
Fine treskjæring på Borg.
Langhuset på Borghøyden.
 
Stilsikker kafeteria på Borg
Mange busser og bobiler hadde funnet vei til Lofotr
   
Moskenes
 
Så snart vi var på vei ringte jeg Moskenes Camping uten svar i første omgang. Fikk kontakt etter hvert, og ble lovet den siste plassen de hadde igjen for natten. Og hvilken camping vi kom til ytterst i havgapet som vi kjørte inn på i syvtiden etter en ganske lang kjøretur gjennom flott natur fra Lofotr. Kanskje såpass lang, at vi burde gjort en stans underveis med en ekstra overnatting. Vi var jo forberedt på det, men hastet likevel videre. Tidvis må man undres på seg selv, og denne trangen til å komme videre mot et mål man har satt seg. Men når det gjaldt denne campingen var langturen verdt den sene ankomsten.
 
Mange naturinntrykk langs veien i Lofoten.
 
Vi nærmer oss Moskenes.
Nesten over alt i Lofoten hang det Tørrfisk på fiskegjel langs veien.
 
Vi var blant de siste som kom inn på Moskene camping innen de stengte.
Fantastisk beliggenhet for Moskenes camping ut mot Vestfjorden.
 
  Campingplassen hadde det meste + egen pub med matservering. Vi har kjørt gjennom vilter natur langs veien i hele dag, som stort sett var preget av lukten fra tørrfisk på mange fiskegjel nær sagt ved alle hus mellom vei og strandlinje.
Etter en spasertur hvor vi beundret utsikten mot Vestfjorden,og et besøk på puben, innså vi at det var en super plass vi var kommet til. Været i dag har stort sett vært utevær med sol og vekslende skyer. Innimellom forsøkte jeg å booke om plass på fergen til Bodø, men der var det fullt på fredag, og intet ledig før vår tid på lørdag. Fikk opsjon på ytterligere en natt på Moskenes camping  om vi blir til lørdag.
 
Vi fikk den siste plassen hos Moskenes Camping tett på resepsjon og puben hvor havørnen holder overoppsyn.
 
Ut mot Vestfjorden på Moskenes camping.
 
Hobbyfiskere har klatret ned til Vestfjorden.
Moskenes camping ligger flott til på et platå over Vestfjorden
 
Fredag 10/7: Våknet til strålende sol. I og med vi har reisefølge som venter oss på Helgelandskysten noe tidligere enn antatt har vi justert planene. Noe som innebærer at utflukten mot Å og Moskenesstraumen som Jules Vernes forteller om i "En verdensomseiling under havet", må utsettes til en annen gang vi kommer denne veien, noe som faktisk frister for vi har på fornemmelsen at Lofoten har mer å by på enn det vi har klart å få med oss til nå.
Vi ble anbefalt å sjekke ut innen tolv og kjøre ned til fergen for å stille oss i sjansekøen til 14.30-avgangen. Der fant vi oss en plass blant alle ventende biler uten reservasjon helt bakerst i rekke nr. 4, uten særlig håp om å komme med.
Vi trøstet oss med at vi hadde opsjon til enda en natt på campingplassen.
Harald ringte og ønsket oss god tur videre. Han starter sin ferie i dag. Benyttet ventetiden i kø til å se oss om litt rundt på fergekaien hvor det var plassert en bauta over oberst Birger Eriksen som var kommandant på Oscarsborg festning da Blücher ble senket 9. april i 1940.
Vi hadde så vidt registrert det ved gårsdagens ankomst at noen hadde tjoret fast teltet sitt oppe i fjellsiden, og her fra fergekaien fikk vi det bekreftet. Midt oppe i fjellet hadde noen slått seg til.
 
Fergekøen på Moskenes så trøstesløs ut for oss i sjanserekkene.
Oberst Birger Eriksen som var kommandant på Oscarsborg festning 9. april 1940, ble født på Moskenes.
 
I fjellet til venstre for Moskenes kirke har noen slått leir
Luftig leirplass for folk uten høydeskrekk.
 
Mens vi ventet slo det oss at vi kunne benyttet ettermiddagen til å kjøre ut til Å  som skal være en flott attraksjon, men usikkerheten om vi kom med neste ferge eller hvor vårt reisefølge som var på vei nordover for å møte oss, gjorde at vi ble stående i køen.
I og med køen så trøstesløs lang ut belaget vi oss på å vente til i morgen hvor vi hadde tid med 19.30-fergen, så da ville vi i tilfelle ha en hel dag til å kjøre helt ytterst i Lofofoten. Men da alle reserverte hadde trillet om bord kom billettøren til oss for å notere navnene våre. Dette innebar at vi ville komme med neste ferge.  
Montro om det blir plass i M/S Landegode?
Jada, utrolig nok: Alle kom med.
 
Vi spiste en enkel lunch om bord. Gode og mette gikk vi ut på dekket som lå badet i sol, men det var likevel kaldt grunnet vinden som kom inn akterifra. Fant oss til slutt et ledig bord i toppdekkets VIP-lounge. Etter en stund satte et ektepar seg i de ledige stolene ved vårt bord, og vi fikk en hyggelig passiar med dem.
De hadde tatt toget til Bodø, og ferge til Svolvær på sin egenkomponerte bussrundtur i Lofoten. Imidlertid hadde de fått beskjed om at toget de var booket på for returen fra Bodø var blitt innstilt, og at NSB ikke hadde satt opp noen alternativ transport for dem samme dag. De virket reisevante og hyggelige så det ordner seg nok for dem, men det er jo et tankekors at NSB kan være så nonchalante ovenfor sine kunder.
 
Lofotveggen ligger bak oss i disen og  kjølvannet til M/S Landegode.
Vi nærmer oss Bodø og skal snart runde Landegode.
 
Etter å ha seilt forbi Landegode dreiet fergen inn i havnen til Bodø som vi ankom ca. 17.15 i tåkehavet. Så snart vi var i land bar det i vei til første og beste Rema 1000 for å handle inn det vi trengte av nødvendigheter for kvelden og helgen. Tydelig et høyere prisnivå på matvarer her nord, enn det vi er vant med hjemme. Langt over en 10-er mer for en pakke karbonadedeig.
Derfra bar det av sted til første og beste bensinstasjon. Det ble Shell som fikk gleden av å fylle opp dieseltanken vår, samt ordne byttet av 11 kg-gassflasken som den servicemindede karen på stasjonen fikset for oss i en håndvending.
Nå var vi klare for en helg i Bodø om det finnes plass påBodøsjøen Camping. De har ikke svart på mine telefonopprigninger i løpet av dagen, men det var folk i resepsjonen da vi ankom. Skjønt de hadde ingen oversikt for om de hadde ledige plasser med strøm igjen, men fant vi en var det bare å etablere seg, og gi beskjed i resepsjonen. Vi fant en grei plass, hvor ledningen på kabelsnellen så vidt rakk bort til en ledig kontakt. Etter den tradisjonelle Triple-cheese-pizzaen + donutsdessert gikk vi oss en tur på plassen, som ligger fint til ut mot fjorden. Sanitæranleggene holdt ikke den samme standarden vi har blitt bortskjemt med til nå på flere plasser. Da vi var tilbake i bobilen måtte vi innrømme for oss selv at vi ikke helt hadde fått den godfølelsen for campingplassen man gjerne vil ha når man vurderer å tilbringe en helg på stedet.
 
Bodøsjøen Camping ligger like ved flyplassen.
Vi fant en grei plass, men gresset burde klippes.
 
Vi vurderer å finne en annen plass i morgen, men det beror jo også på om det finnes en annen i rimelig nærhet. Som en følge av gråværet som kom sigende mens vi gikk tur, trakk vi innendørs for TV-titting med MGP i 60-år jubileumsreprise samt Sommeråpent. Det blir nok heller ingen midnattssol i kveld grunnet sky- og tåkedekke. Trøsten får være at det er meldt fint vær med stigende temperatur i helgen.
I løpet av kvelden revurderte vi helgeplanene, men bestemte oss for først å besøke til Luftfartsmuseet så får vi se hva det blir til. Mer om Luftfartsmuseet fortsetter her.