Turloggen
Inntrykk fra bobilen
 
 
Bryggen i Bergen.
Ferieturen med campingvogn på slep startet i øsregn, men endte i strålende vær. Rundreisen brakte oss ut på åpent hav og inn trange fjorder, opp påhøye fjell og ned i dype daler.  
 
Det skikkelige godværet kom først da turen nærmet seg slutten, men  skyfri himmel glimtet til når vi minst ventet det, noe som understreker variasjonen i norsk natur. 
Dette er fortellingen om rundreisen i sør-Norge sommeren 2012 etter at den gamle bobilen var blitt byttet ut med en campingvognekvipasje.  
 
 
 
 
Vestlandsveier satte sjåføren på prøve.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fra Ålesund var planen å kjøre til Nordfjordeid camping og motell, men da jeg ringte dit for å booke plass svarte de at campingen var nedlagt, til tross for at den fantes på nettet, da jeg planla turen. Resepsjonsdamen anbefalte en plass ved Stryn i retning Bergen. Det gikk greit å finne ut fra byen, men noen skilt mot Bergen så vi ikke der vi regnet med. Stanset på en Shell-stasjon for å spørre om veien. Der traff vi sjefen for Moa Bygg i Spjelkavik som hadde flere alternativer å foreslå før han endte opp med E39 mot Bergen, men frarådet oss å kjøre om Stryn p.g.a. dårlige veier.  Samtidig advarte han mot Byrkjelo, hvor det var en country-festival, med den følge at alle overnattings-steder var fullbooket. Han anbefalte noen plasser nærmere Førde, og ba oss å ”henge i rompa på´n” til han svingte mot Spjelkavik i en rundkjøring. Derfra skulle vi bare følge E39 mot Bergen. Moa Bygg-sjefen minnet om mannen i Hamburg på vår første bobiltur, når det gjaldt serviceinnstillingen ovenfor turister.
 
  På en ferje ble vi stående å sperre avkjøringen mens vi somlet oss ferdig på WC-en. Beskjemmet kom vi oss inn i bilen, uten egentlig å ha registrert at vi var blitt ropt opp i høytaleren. Unnskyldningen vår får være at vi ikke hadde hørt noen varsling om landstigning i høytalerne. Innen vi kom til Lote hadde fruen peilet inn Jølstraholmen camping i Vassenden fordi den fikk toppkarakter i Campingguiden. Selv om det dukket opp andre underveis, var vi innstilt på å kjøre til den beste plassen uaktet om det ble sent. Nå hadde vi behov for skikkelig service, og det fikk vi. Underveis passerte vi Hjørungavåg hvor Håkon Jarl beseiret angripende jomsvikinger i sin tid.
 
Hjørungavåg ble passert uten å ha sett Jomsvikinger
Vel, den ferjen glapp.
 
Da vi endelig kom fram, ved halvti-tiden, viste det seg å være en toppers plass. Så snart vi fikk etablert oss, måtte vi innrømme at dette er den beste plassen vi har vært på lenge, også inkludert Ribe camping og Nordstrand camping i Fredrikshavn (Danmark), samt Vlotho i Tyskland. Her synes alt å være på stell. Campingplass med alle fascilliteter, + butikk (Spar, m/ post i butikk, Statoil-stasjon og kafeteria) samt alpinanlegg og ørretelv i nærheten. Dette er så bra, at det er bare å håpe at stedet ikke ender opp som nok en feilinvestering i turist-Norge, skjønt beliggenheten gjør vel sitt til at det går bra, får vi håpe.  Som en følge av gårsdagens strømmangel i Ålesund hadde vi flyttet fredagspizzaen til i kveld, noe vi ikke angrer på. Den smakte godt, og bare for å ha nevnt det; vi fikk de fleste av Riks-TVs kanaler her mellom fjellene i vestlandets fjorder/daler. Internett-forbindelsen fungerte også fint. Totalt 325,- pr. døgn m/all inclusiv er plassen absolutt verdt.
 
Jølsterholm Camping er imponerende flott.
 
Søndag 15/7: Jølsterholm Camping er den beste campingplassen vi har opplevd til nå på turen, men konkurransen har dessverre ikke vært stor. Bortsett fra det så står Jølsterholm camping seg meget godt i sammenligning med topplasser vi har opplevd på turer ellers i Europa, og vi gir den helt klart terningkast 6. Her var det knapt noe å sette fingeren på. Om noe skulle bemerkes så er det at vi måtte lete litt for å finne søppelcontainerne, men med tanke på driverens/eierens serviceinnstilling og det generelle inntrykket av plassen kan vi gjerne legge en fet + til den meget velfortjente 6-eren. Innen vi sjekket ut kl. 12.00 rakk vi å kjøre to maskinvasker med klær i 2 parallelle Miele hurtigmaskiner (45 min. pr. runde), samt en runde i tørketromlen. Imens rakk vi en kjapp tur rundt på plassen, som har en flott beliggenhet med gode lekemuligheter for barn.
 
I tilknytning til plassen ligger butikk, kro og bensinstasjon.
Barnebad.
 
Vi hadde knapt fått opp farten på ekvipasjen før vi ble vinket inn til siden av onkel-politi som hadde promillekontroll på søndags formiddag. Han som snakket med meg var av den godmodige og sindige typen. Lurte på om det var konfirmasjonsbilde av meg på mitt gamle, rosa sertifikat. ”Du har vel sikkert ikke drukket noe”, sa han og vinket meg videre til en dag med vekslende smale veier (mellom Tovrund og Aven var det skikkelig smalt) og mange tunneler, skjønt flere strekninger var det bemerkelsesverdig fine veier.
 
 
Tidvis flotte veier i fjellet.
I en av de mange trange tunnelene.
 
En av tunnelene var innpå 5 km lang og gikk ganske bratt utfor, mener det stod noe om 8 %, så jeg var varsom med bremsefoten. Stort sett kjørte jeg etter forholdene og kunne holde bra fart, men vi svingte ofte inn til siden for å slippe forbi trafikk. Noen ganger var det irriterende å se at enkelte med bobil og vognekvipasjer holdt samme fart som oss et godt stykke bak, og bygge opp køer bak seg. Hvorfor de ikke slapp andre forbi er ubegripelig. Da vi kom til Lavik fertjeleie, var det så mange biler som skulle med at vi måtte vente til neste ferje fordi jeg ville fylle bensin innen vi kom over fjorden. Med kvart tank var det ikke godt å vite hvor langt det kunne bli til neste stasjon på den andre siden. Da vi var kommet over med ferjen kunne vi høre på radioen at det var blitt lange køer ved Lavik med innpå 1,5 times ventetid, uten at vi oppfattet årsaken, men var storligen fornøyde med at vi hadde kommet greit over til Oppestad. Det ble en sen lunch på Ostereidet kro.
 
Vi kom oss med fergen fra Lavik innen det ble lange køer.
Tidvis også godvær i Fjord-Norge
   
Vi ringte  til Bergen Camping park for å sikre oss plass, men dessverre virket standarden på plassen noe lavere enn den vi kom fra. Tidligere var NAF-merket et slags kvalitetsstempel, men vårt inntrykk så langt er at det har blitt en sovepute for en del.
Våre bange anelser ble bekreftet da vi svingte inn på plassen, og oppdaget at søppelcontaineren var overfylt. Rett nok er det vel ingen som tømmer slikt på en søndag, men det går jo an å tømme den fredag, eller bestille en ekstra container. Vi fant oss en plass, og fruen serverte snart en velsmakende mexikansk gryte, mens jeg strevde med å søke inn TV-kanaler. Mottakerforholdene var så dårlige at vi ikke fikk inn verken NRK eller TV2 til fruens skuffelse som hadde gledet seg til å se Norge-Frankrike i håndball på Zebra, men hun måtte gi opp håpet mens vi spiste. Da hun vasket opp, fant jeg ut at Internett-forbindelsen på plassen var utmerket, så etter en liten oppgradering av TV2-Zumo fikk vi sett kampen der, som Norge vant 28-20. Etter kampen gikk vi til resepsjonen for å orientere oss om hvor vann og sanitæranlegg fantes.
 
 
En grei plass hos Bergen camping park.
Her burde noen ta en ryddesjau.
 
Noe kart til å dele ut fantes ikke, kun et som var klistret fast på disken. Standarden på sanitæranlegget lå langt tilbake for det vi opplevde i går. I løpet av rundturen revurderte vi planene om å bli i to netter på plassen. Vi vil prøve å gjøre unna Bergen på en dag, for å komme oss videre til en bedre plass. Men til en pris på 198,- er det jo overkommelig. Bør klassifisere den som en oppstillingsplass med noen servicemuligheter utover det som er vanlig for enkle ställplasser.
Været i dag har vært vekslende: Startet med lett regn på taket, for å bli til lettskyet med sol før vi startet, altså ok kjørevær, men i Bergen øste det ned som om himmelen var åpen. Har tidligere sagt at regn i Bergen er en myte, da jeg stort sett kun har opplevd godvær her, men denne holdningen må revurderes etter dagens erfaring. Planen for i morgen ble også revurdert til at vi tar med oss vognen til Lone camping som ser ok ut (må ringe først), plasserer den der før vi kjører inn til Bergen, så får vi se hva det blir til.
 
Mandag 16/7:  Merkelig nok regnet det ikke i morges, og det ser ut til å bli noen rift i skydekket. Det går jo alltids an å håpe. Vi var rimelig tidlig oppe for å komme oss videre til Lone camping, som sa de hadde plass til oss da jeg ringte ved nitiden. En ting skal de ha, containeren ble tømt på morgenen, men hva hjelper det når søplet fortsatt flyter rundt containeren. Her burde noen ryddet opp skikkelig. Nå bør man ikke være for negativ i vurderingen, for plassen hadde et forbedringspotensiale. Det er godt mulig at inntrykket kan bli et annet ved en senere anledning.
Vi fulgte E 39 og (E 16) mot Bergen, før vi fant RV 580 mot Indre Arna. Den fulgte vi helt til Lone camping dukket opp på venstre side. Der sjekket jeg inn, og vi fant oss en ganske bra plass, før vi fortsatte inn mot sentrum. I resepsjonen fikk vi et skilt til å sette i campingvognens vindu, slik at de kunne se at vi var gjester på plassen. På veien inn mot Bergen lå det ytterligere en, to, tre campingplasser, hvor plassen ved avkjøringen mot Bratland så pen og idyllisk ut, til tross for at det var en NAF-plass (har blitt litt skeptiske etter hvert), men Lone camping synes grei så det var ingen grunn til å vurdere enda en forflytting av ekvipasjen.
 
Vi fikk en god plass på Lone camping.
 
Fra Lone camping kjørte vi inn til Bergen, men først en liten oppsummering om byen Bergen.
   
Bergen ble grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre som ga byen navnet Bjørgvin. Fritt omsatt skal dette bety noe sånt som ’de grønne engene mellom fjellene’. Bergen betegnes fortsatt som 'byen mellom de syv fjell'. I dette området hadde en av landets eldste kongsgårder; Alrekstad ligget. Den skal ha aner tilbake til 400-tallet, innen den ble kongsgård etter at Harald Hårfagre samlet Norge til et rike. Rundt denne kongsgården vokste byen frem, og i en periode på 1200-tallet fungerte Bergen som landets hovedstad.
Byen har alltid vært sentral i sjøfart og fiske. Dette førte til at Hanseatene midt på 1300-tallet etablerte et av sine hovedkontorer på Bryggen i Bergen. Byen er fortsatt en viktig sjøfarstby, med flere skipsbyggerier og marinebasen Håkonsvern som gjør at Bergen fortsatt kan kalle seg for 'Vestlandets hovedstad. Byen har fostret mange kjente kunstnere, og her arrangeres de årlige Festspillene i mai-måned.
 
Med denne kunnskapen i bakhodet parkerte vi ved Bergen Storsenter før vi gikk inn mot sentrum. Ved festplassen til Lille Lundegårdsvann stod P4-traileren hvor Jan Normann og Lise Karlsnes regjerte bak mikrofonene i sin direktesending.
 
Idyllisk ved Lille Lundegårdsvann.
Fruen oppfordret meg til å innta plassen ved siden av Lise Kalsnes uten hell.
Mange kjente med på P4s sommerturne.
Tett på Eli Kari Gjengedals værmelding, men hva hjelper vel det?
 
Fruen forsøkte å få meg til å slå meg ned ved siden av unge frk. Kalsnes for et bilde, men jeg vegret meg noe jeg sikkert kommer til å angre senere.
Det første vi gjorde var å få oss en enkel lunch på cafe Opus. Deretter fant vi en hop-on-hop-off-buss som tok oss på en rundtur, og lærte oss mye om byen. Vi knipset i vei under hele turen, og noterte så godt det var mulig informasjonen via øretelefonene som kunne velges på flere språk.
 
 
Sight-seeing i Bergen i buss med tak som egnet seg best i regnet.
Bergen er kjent for sine trange smug i den pittoreske trehusbebyggelsen.
Bak Bryggen, ved Schiøttstuene finnes spor av den eldste bebyggelsen i Bergen.
Fra bodene på Fisketorget er det fortsatt mulig å handle fersk sjømat.
Gammel mur fra Bergenhus festning ved Koengen. Festningen skriver seg fra 1100-tallet.
Bergen sentrum preges av gamle og moderne bygg som klamrer seg fast i fjellskråningen opp mot Fløien.
 
Kjente Bergenskunstnere:
Ludvig Holberg ble født i Bergen 1684, men regnes likevel som Danmarks nasjonaldikter.
Edvard Grieg står på sokkel ved det ærverdige Rikstelegrafbygget.
Ole Bull ble en verdenskjent fiolinvirtuos
Henrik Ibsen ble født i Skien, men var engasjert ved den Nationale Scene i Bergen hvor han var ansatt i 1850-årene.
 
Snorre Sturlasson besøkte Bergen da han skrev på sine kongesagaer..
Zachariasbryggen innerst i Vågen er kjent for sine spisesteder og salg av levende fisk fra fiskekunmmer.
   
 
 
Bryggen i Bergen
 
Etter rundturen med bussen ruslet vi langs Bryggen og kikket oss rundt før vi la turen innom Hanseatisk museum under en av de mange regnskurene på ettermiddagen. Bergen var Hansaby fra 1300-tallet til ca. 1750 og Bryggen i Bergen skriver seg i stor grad fra hansatiden. Naturlig nok er den tatt opp på UNESCO's verdensarvliste.
 
Bryggen i Bergen står på UNESCO's verdensarvliste.
Bergen var en viktig Hansa-by i sin tid, hvor det meste ble administrert fra skrivestuen.
 
Idyller inne på Bryggen.
Fisketorget i Bergen.
 
  Det regnet fortsatt da vi kom ut fra Hansamuseet, og mente at det beste vi kunne gjøre var å få oss litt å spise. Det ble til en skikkelig middag på Egon (fruen fajitas og jeg ovnsbakt laks). Med en kaffe på topp av dette var vi klar for å rusle videre mot Schøitstuene som er en del av Hanseatisk museum og vi hadde gyldig billett, men de stengte kl. 17.00, og vi var dessverre for sent ute.
 
Håkons Hall
 
Håkonshallen ble bygget som kongelig residens og festhall i den perioden Håkon Håkonsson regjerte i Norge (1217-1263). Kong Håkon er kongesønnen til ’Inga fra Varteig’, og Birkebeinerrennet er til minne om deres flukt fra baglerne over fjellet fra Lillehammer til Rena og videre til Trondheim. Man vet at Håkonshallen ble brukt for første gang den 11. september i 1261 i forbindelse med kong Håkons sønn den senere kong Magnus Lagabøte sitt bryllup med Ingeborg fra Danmark (datter til kong Eirik IV Plogpenning). Under bryllupet var det dekket til ca. 2.000 mennesker i tre forskjellige bygninger nær Håkonshallen. Håkonshallen har vært åsted for store rikspolitiske begivenheter, blant annet utformingen av Norges første samlede lovverk. I vår tid benyttes Håkonshallen til kongelige middager og andre offisielle, høytidelige anledninger.
 
Inngangen til Håkonshallen like ved Bryggen.
Håkonhallens gavlvegg.
 
Gedigen festsal i Håkonshall.
Håkonshallen (fotgrafert av Petr Smerkl for Wikipedia.)
 
Fløien og Fløibanen
 
Fløien er et av de syv fjell omkring Bergen, som rager ca. 320 m.o.h. Nærmest rett fra sentrum, kun 150 meter fra Fisketorget, kan man ta den kabeldrevne og skinnegående Fløibanen opp til utsiktpunktet og restauranten på Fløien. Der oppe får man en flott utsikt over byen, skjønt banen er en attraksjon i seg selv. Turen på ca. 850 meter opp fjellsiden til Fløien tar 5-6 minutter, og det er tre stoppesteder underveis. Den spektakulære banen stod ferdig i 1918, og trafikkeres med to vogner som hver rommer ca. 100 passasjerer. Fløibanen er en av Bergens største turistattraksjoner, og i 2015 satte man rekord med ca. 1,5 millioner påstigninger. Ved endestasjonen til Fløibanen ligger Folkerestauranten samt en café, og knapt 2 km derfra finnes en kiosk for drikkevarer. Området egner seg godt for turer i det omkringliggende fjellområdet. Fløibanen trafikkeres hver dag mellom 07.30 og 23.00 hver halvtime, skjønt midt på dagen er intervallene på hvert kvarter, men ved stor trafikk går banen kontinuerlig
 
Fløibanens nedre stasjon ligger ca. 150 meter fra Fisketorget.
Fløibanens vogner rommer ca. 100 passasjerer. (foto: Nina Aldin Thune for Wikipedia).
Hvert kvarter på dagtid kan man komme seg opp til Fløien.
Fra Fløien har man en flott utsikt mot Bergens sentrum.
Spektakulær utsikt mot byen under nedturen.
 
Så langt har vi fått med oss de viktigste severdighetene i Bergen, skjønt mange nok mener at en tur med taubanen til Ulrikens topp; 643 m.o.h. er obligatorisk under et besøk i Bergen. Da ingen av oss er begeistret for høyder så avstod vi fra utflukten.
 
I og med det var blitt såpass sent, bestemte vi oss for å reise ut til Knausen. På plassen klarte vi å tømme bacen i det som visstnok er beregnet for gråvann. En annen gjest gjorde oss oppmerksom på det, men vi var påståelige, som vanlig. Skjønt etter nærmere sjekk måtte vi innrømme at han hadde rett. Imidlertid bør det understrekes at merkingen var diffus. Men bacen er tømt, og vi kan ikke utømme den heller. I morgen er planen å reise videre mot baroniet i Rosendal. Lone har et ok sanitæranlegg, men litt trange dusjrom som manglet forheng. 102,- pr. døgn er ok. Eller 270,- totalt med strøm for 2 voksne.
 
Tirsdag 17/7: Våknet til regn, og høylydte naboer. Det viste seg å være speidere som hadde slått seg til i telt sant i går kveld, og nå oppdaget av dreneringen de hadde gravd rundt teltene ikke fungerte som forventet.
 
De franske speiderne hadde tydeligvis opplevd en våt natt i teltene sine.
Regnvær har ikke slike konsekvenser i en tørr og tett campingvogn.
 
Vi var i farta ved 11-tiden med Baroniet i Rosendal som et første delmål. Rundt Tysse var det meget smale veier. Måtte vente på en ferje ca. en halvtime før vi kom oss over fjorden ved 2-tiden. Deretter ble det enda en strekning med temmelig smale veier.
 
Ved Tysse var det trangt om plassen, spesielt med en campingvogn på slep.
Her vil vi helst unngå å måtte rygge i tilfelle vi møter en stor turisbuss.
   
Etter en stund langs smale veier ankom vi i Rosendal, og fant baroniet som var lagt opp lik et profesjonelt turiststed med gode parkeringsmuligheter, men i våre øyne var stedet noget oppskrytt, for å si det sånn: Når du betaler entré til et slott, regner du med å få se mer enn to rom i første etasjee. Riktignok var det ene med utstilling av bilder fra dronning Sonja og Kjell Nupen i tillegg til et par andre prominente kunstnere. Men det alene forsvarer liksom ikke billettprisen på 100,- pr. pers. Skjønt det var en flott slottshage vi kunne vandre rundt i da.
 
Baroniet i Rosendal.
Fra utstillingen av hestekjøretøy i Rosendal.
 
Vi er nok litt bortskjemte fra svenske og danske slott hvor man ofte kan vandre rundt inne i slottet etter å ha betalt for seg, eller kan følge med en guide som forteller om slottetshistorien. Her i Rosendal var de fleste dører stengt med et 'privatskilt', men det var da en flott rosehage utenfor man kunne søke tilflukt i. I strålende vær ville den sikkert vært flott og deilig å vandre rundt i, men regnvær har det med å sette en demper på humøret i så måte. Imidlertid fant vi et uthulet eiktre som minnet om et skilderhus Til toppen