Turloggen
Inntrykk fra bobilen
 
 
Haukelifjell.
Ferieturen med campingvogn på slep startet i øsregn, men endte i strålende vær. Rundreisen brakte oss ut på åpent hav og inn trange fjorder, opp påhøye fjell og ned i dype daler.  
 
Det skikkelige godværet kom først da turen nærmet seg slutten, men  skyfri himmel glimtet til når vi minst ventet det, noe som understreker variasjonen i norsk natur. 
Dette er fortellingen om rundreisen i sør-Norge sommeren 2012 etter at den gamle bobilen var blitt byttet ut med en campingvognekvipasje.  
 
 
 
 
Pollen i Arendal.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Vi pakket sammen i Røldal, og var i farten ca. halv-tolv, og fikk en flott tur i strålende vær over Haukelifjell, hvor dagens lengste tunnel var ca. 5,5 km. E134 over Haukelifjell er fin å kjøre langs selv med en campingvogn hengende bakpå. Flere hytteområder under etablering lå flott i terrenget til liten sjenanse for oss veifarende. Vi kom oss trygt ned til Tallaksbru (Haukelikrysset) hvor vi skulle ta av mot Kristiansand via Rv 9. Til tross for at Haukeli Turistheim er lagt ned, fikk vi oss en kopp kaffe på kafeteriaen over Joker-butikken. Der fulgte det kun gratis kaffe med til dagens rett, og ingen andre middagsretter, forstod vi. Mannen som spanderte ala carte-middag på sine to sønner, måtte pent betale for kaffen. (forstå det den som kan).
 
Godværet forbarmet seg over Røldal da vi reiste.
Kan bli mye snø over Haukelifjell.
 
I og med vi ikke skulle spise, så kjøpte vi kun to kopper kaffe til den nette sum av kr. 50,-. Selv om enkelte puttet en femmer i boksen for toalettbesøket, så tok vi lappen om at dette var gratis for gjester helt bokstavlig. Deretter spiste vi våre medbrakte skolebrød i bilen før vi la i vei for å klatre opp fjellsiden langs Rv 9 som holdt en noe lavere standard enn E 134, men likevel bød den på mange flotte utsyn til imponerende natur over Setesdalsheiene. Vi gjorde en rask stans ved Byklesteilene hvor fiskene spratt oppover stryket.
 
Vi passerte mange fine stryk langs Setesdalselva.
Ved Byklesteilene vaket fisken overfor strykene.
   
Fortsatte videre langs Byglandsfjorden som strålte i all sin prakt i det flotte været. Planen var at vi skulle kjøre til Evje og stanse for å kjøpe chips til en kjapp lunch. Imidlertid fant vi en innbydende plass med en café på Neset Camping. Der spiste vi pommes frittes med cola ute på verandaen i solskinnet, samtidig som vi beundret den flotte plassen som lå idyllisk til ut mot Byglandsfjorden.
 
 
 
En enkel chips-lunch på Neset Camping.
Neset camping ved Byglandsfjorden.
 
Først da vi var i god driv ute på veien, kom vi i tanker om at vi burde ha overnattet på denne plassen som lå så fint til ved Byglandsfjorden, men ekvipasjen trillet løst og ledig nedover de fine veiene så det ble med tanken
   
Da vi nærmet oss Fennefoss var det mulig å campere på Fennefoss Camping som også så ut til å ligge fint til, men vi var i så god driv at vi ikke fikk besinnet oss til å stanse ved den butikken vi visste ville hatt laksen vi hadde planer om til middag. Dermed fortsatte vi vider mot Sørlandskysten på fine veier.
 
Går unna på slike veier nedover Setesdalen.
Fruen knipset  Fennefoss fra bilen i fart.
   
Vi hadde allerede peilet oss inn på Skottevik Feriesenter ca. 20 min fra Kristiansand. Vi fulgte GoogleMaps anvisninger fra Rv 9 og troklet oss via E18 gjennom Kristiansand mot Skottevik. Underveis fikk vi bange anelser, og fruen ringte flere plasser som var fullbookede, men fremme ved Skottevik var det en ung kar som mente vi allerede hadde sjekket inn. Det hadde vi jo ikke, så han foreslo likevel et område inne på plassen han kunne se om var ledig for oss, før han gikk fra skiftet sitt på campingen. Han fant en ledig plass til oss i en ellers overfylt campingplass. Jeg fikk rygget vognen inn mellom en fjellknaus og en bobil, og syntes dette var en super plassering. Vi rigget oss til og gikk i butikken for å sjekke utvalget, men det var snevert.  Overnattingspris: 320,- pr. døgn. Laksemiddagen måtte vi utsette til neste dag, så kjøkkensjefen improviserte Sparta-baguetter til oss som smakte fortreffelig. Etter å ha søkt inn et vell av TV-kanaler og kikket på nyhetene tok vi en kveldstur på det som viste seg å være en super plass helt ut i havgapet med flere fine strender og en liten småbåthavn.
 
Ferdig rigget på Skottevik Feriesenter.
Feriesenteret er en skikkelig Sørlandsidyll.
 
Det nye serviceanlegget så også innbydende ut. Resten av kvelden slappet vi av foran TV-en mens jeg sorterte bilder og skrev i turloggen som vanlig er om kveldene. I morgen er planen å kjøre inn til Kristiansand og strøve rundt i byen, langs Marskens og der det passer oss. Vil bli spennende å se om Birting fortsatt driver bokhandel i sidegaten der. Skal sjekke webtilgangen i kveld; brukernavn; btkh8726 passord: gs6qxf86 Komplisert å koble til da det finnes guest 1 til 5 uten at det er angitt på kodenøkkelen hvilken guest en bør velge. Viste seg å være problematisk å koble til dessverre. Irriterende å ha betalt for en uke når det ikke funker. Klager i morgen på dette.
 
Torsdag 19/7: Våknet til regn på taket, noe som har blitt en vane nå. I flg. P4 skal det letne utover dagen. Det nye sanitæranlegget var ok, men heller ikke noe utover det. Savnet kroker til håndklær og lignende i vaskebåser samt på wc som lå på baksiden av bygget, noe som er tungvint i forhold til å ha alt som trenges innenfor samme inngangsdør. Når varmtvannet mangler i dusjen ved ti-tiden er det heller ikke noe å rope hurra for. Fant endelig nettet på guest 4, men fikk ingen tilgang. Da jeg klaget ble jeg informert om at weben måtte aktiviseres senest 12 timer etter kjøp, noe han ikke sa et ord om i går. Fikk nytt navn og kode, så nå funker det. I alle fall såpass at vi fikk ordnet bankoverføringer.
Så snart vi var klarerte, reiste vi inn til Kristiansand med et første delmål å orientere oss til den plassen fruen med bodde på for ca. 20 år siden. På veien var vi innom nærbutikken Matkroken hvor vi byttet gassflaske til den nette sum av 403,-. Bemerket at jeg hadde bytteflaske og ikke trengte kjøpe ny. Letingen etter den fordums campingplassen gjorde at vi endte opp inne i sentrum uten å ha funnet det vi lette etter. Parkerte og gikk opp i Markens. Birtings bokhandel som jeg handlet med i en periode var i Notabene-kjeden nå, og har flyttet fra sin opprinnelige lokalisering til Markens og blitt en del av Libris-kjeden. I og for seg merkelig da Berge-Libris ligger rett opp i gaten ved det samme hjørnet jeg kan huske, skjønt nå var det blitt et spisested i første mens bokhandelen strakk seg rundt hjørnet i 2. etage, slik den gjorde tidligere. Det samme gjorde ”Det hvite hus” lengre opp i Markens som jeg husker serverte god mat i sin tid.
Etter å ha strøvet litt rundt i Markens som var preget av en pågående sommerfestival med klovner og lirekassespiller i gatene med konserter på torvet konsentrerte vi oss å handle gaver til barnebarna, og vi tror vi gjorde noen kupp som forhåpentlig faller i smak. Innimellom rakk vi en pizzalunch på Egon´s. Tredje gang i løpet av ferien at vi spiser hos Egon´s (Ålesund, Bergen og Kristiansand).
 
Sommerfest i Kristiansand.
Klovn på stylter i Markens.
 
Deretter la vi i vei for å finne den gamle campingplassen igjen, men ga opp da vi var på vei mot Evje, og kjørte i stedet ned mot havnen hvor vi kjøpte soft-is og strøvet litt rundt langs bryggene bort til Christiansholm. Byens festning som i sin tid lå på en holme hvor seilskutene kunne seile rundt før området ved broforbindelsen ble fylt igjen. 
 
Christiansholm festning i Kristiansand-
Flotte sandskulpturer ved bystranda.
 
Derfra ruslet vi til det vi trodde var en skulpturpark ved havnen, men det var sandskulpturer som var laget for å profilere NM i fri-idrett i Kristiansand. Dessverre var det noen som ikke respekterte anmodingen om ikke å berøre statuene p.g.a. deres skjørhet. Spesielt en var mer eller mindre ødelagt av småjenter som klatret på den for så å bli fotografert av sine foreldre. Det virket som om de hadde det moro uten respekt for oppfordringene fra utstillerne.
På veien hjem svingte vi inn mot Kristiansands Feriesenter i et håp om å finne plassen fruen husket fra tidligere men den gang ei. I stedet kjørte vi oss vill, og måtte spørre noen om veien til Skotteviken. Vel hjemme lagde vi middag; Ovnstekt laks med grønnsaker som smakte fortreffelig.
Til tross for at vi våknet til regnvær så letnet det og klarnet opp etter hvert for å bli solgløtt utover etter middagen.
Fortsatt problemer med å komme på nett, men TV-mottaket er supert, til tross for at TV2 glippet litt noen ganger.
 
Fredag 20/7:  Våknet til solskinn og blå himmel. Ironisk å skulle reise videre da regnet har forfulgt oss hele ferien, men vi håper på en bedre plass langs Sørlandskysten. Kanskje vi kan bli så heldige at vi kommer oss inn på Moysand som skal være Norges eneste 5-stjerners campingplass. Der har det stått folk i kø hele ferien så vi på lokal-TV, men det er et forsøk verdt. Dusjet i det gamle anlegget på Skottevik. Også der manglet knagger i vaskerom og på WC. Varmtvannet var heller ikke mer enn temperert litt over ni på formiddagen. Slikt trekker ned på en plass som kunne vært i nærheten av en 5-er, men det blir en 4-er totalt sett for Skottevik.
Vi var i farten ved 10-tiden og fulgte veien mot Lillesand. Der var det ingen P-plasser for oss, selv om vi lette grundig og gjerne kunne tenkt oss en rusletur i denne typiske Sørlandsbyen. Litt utenfor byen lå det en campingplass som vi vurderte, men vi fant intet ledig til oss. Vanskelig å se hva som er ledig når plassene ikke er markert og en må lete selv. Da er det liksom ikke greit å bare slå seg ned på første og beste, synes vi. Fortsatte mot Grimstad før vi ville fortsette letingen. Kom litt på ville veier mot en plass hvor vi valgte å snu før vi kom frem. Fikk driblet oss rundt i en kronglete snuoperasjon før vi fortsatte. Da slo kartleseren fast at vi ikke burde gi oss før vi evt. måtte gi tapt for en overfylt Moysand familiecamping. Det var langt å kjøre fra hovedveien, nesten som da vi kjørte mot Skottevik, men endelig dukket resepsjonen opp nede i en bakke. Med bange anelser gikk jeg til resepsjonen, og under over alle undre; de hadde plass til oss. Etter å ha sjekket inn ble vi anvist en plass nede mot stranden hvor Se og Hørs sommerturne var i ferd med å rigge seg til.
Til nå har vi ikke blitt bortskjemt med slik service på turen, for det meste har vi måttet ta oss til rette selv. På mange plasser har oversikten for hvor gjestene befinner seg fortonet seg ganske så lemfeldig. På et par steder har jeg hatt følelsen av at vi kunne ha blitt en ekstra natt, uten at noen ville ha merket eller kunnet ha registrert det. Langt mindre ha hatt håndfaste bevis for at vi kunne ha lurt oss til en urettmessig overnatting.
 
På Moysand et stenkast fra stranden.
Enda en sommerturné. Se og Hør i dag.
 
Etter en sen lunch tok vi plassen i nærmere øyesyn. Vi har kort vei til et av sanitæranleggene, og butikk med restaurant ligger like i nærheten. Etterpå trakk vi ned på stranden hvor vi koste oss med is og kaffe i msolen mens sommershowet til Se og Hør dro i gang. Litt senere blåste det opp og ble en smule kjølig, men vi holdt ut en stund til tross for at sommershowet ble en smule langdrygt. Litt etter 18.00 trakk vi mot Knausen hvor vi forberedte fredagspizzaen mens vi søkte inn TV-en. Grei dekning, men vi fant ikke TV2 skjønt NRK er stabil. Også god web når jeg endelig fant den rette forbindelsen.
 
Resepsjonsbygget til Moysand Familiecamping ligger tett på stranden.
Moysand Familiecamping ligger tett på sjøen.
 
Lørdag 21/7: Heller ikke i dag regnet det på morgenen, selv om det har styrtet ned i natt. Ved åttetiden skinner solen, om ikke fra klar himmel så fra et relativt spredt skydekke. Vurderte utendørs frokost, men det blåste opp og ble en smule hustrig, så det ble med tanken. Moysand Camping lever opp til sin klassifisering som en 5-stjerners plass. Den ligger supert til ved kysten, med to badestrender og gode sanitæranlegg i 3 bygg. Imidlertid har arkitektene begått den samme tabben som dessverre er så vanlig på mange campingplasser, og offentlige toaletter for øvrig: De glemmer kroker til jakker, håndklær og annet som er greit å henge fra seg når en er på toalettet eller skal dusje. På Moysand var det romslige familierom med WC, servant og dusj. I tillegg var det plass til en enkel stol å slå seg ned på hvor man dessuten kunne legge fra seg klær og håndklær. I det rommet jeg brukte var stolen litt skranglete, så jeg valgte å sitte på WC-en da jeg skulle ha på meg shortsen etter dusjen. På den annen side var det både såpekopp og svaber i rommet, slikt som mangler mange andre steder. Butikken i hovedbygget er kombinert med et gatekjøkken med fine uteplasser ned mot stranden. Da jeg skulle handle rundstykker til frokost, var det heldigvis ingen manko på dem, men i mangel av bananer som fruen ønsket seg, kjøpte jeg det som lignet ”ferske” ferskener, som absolutt ikke var så ferske og fine viste det seg, men jeg fikk igjen pengene. På vår interne skala kandiderer Moysand Camping til en 6-er, men p.g.a. det nevnte smårusket må den få en liten minus etter seg.
Selv om vi nå er inne på oppløpssiden hva gjelder sommerturen, er jeg innstilt på å bli her i dag og reise hjemover i morgen. Den avstemmingen tapte jeg, for å si det enkelt, men sånn i retroperspektiv er det egentlig greit med tanke på at om vi hadde reist søndag ville vi sikkert fulgt E18 mot Horten.
 
Fruen finner motiver overalt.
 
I og med det var lørdag ble vi enige om å kjøre innom Arendal for å handle siste rest av gaver til småfolket som undrer seg fælt på hva vi har kjøpt med av overraskelser.
 
Pollen i Arendal.
Vi nærmer oss Tvedestrand.
 
Etter en kjapp lunch i Arendal bestemte vi oss for å følge Rv 420 mot Tvedestrand, heldigvis. I en sving på veien hørte jeg et rabalder bak i bilen (til alt hell hadde vi verken radio eller CD på). I speilet så jeg samtidig at syklene krenget faretruende mot veikanten, som gjorde at jeg bremset kjapt ned. Da vi sjekket hva som hadde skjedd, så viste det seg at kulen som sykkelstativet var montert på hadde knekket mens syklene var en smule ramponert der de lå halvveis under vognen. Vi kunne ikke dvele mer ved det, men måtte få syklene så kjapt vi kunne inn i vognen før vi rullet forsiktig videre til en busstopp. Der fikk vi en oversikt på skadene og sikret syklene inne i vognen med dyner og puter.
Om uhellet hadde skjedd på E18 i høyere hastighet kunne skadene antagelig blitt mer omfattende. Til alt hell kjørte jeg ganske sakte på den svingete veien, men det er jo bare flaks at det ikke tilfeldigvis var en fotgjenger eller syklist i veikanten som kunne ha blitt truffet av syklene. Med tanke på erfaringen vi hadde med det gamle Biltema-stativet som slarket litt på kulen, så slo det meg at det var et plutselig slark som innebar at jeg så syklene seile sin egen sjø i speilet. Men nei, det var selve braketten vi kjøpte fra Kama-forhandleren som hadde røket. Det burde jo tålt mer enn en 14 dagers ferietur synes jeg. Riktignok har vi kjørt på mange svingete og dumpete veier, men en brakett til et sykkelstativ bør tåle mer enn det. Før hver oppstart har jeg sjekket at syklene har vært festet ordentlig og rugget i stativet for å oppdage evt. slark, men det har ikke vært i mine tanker å se etter tretthetsbrudd i braketten på draget.
 
Etter å ha summet oss fra forskrekkelsen fortsatte vi langs E18 mot Horten etter en liten kaffe- og bensinstopp. Vi kom med Bastøferja ved sekstiden og var hjemme ca. 19.30 etter å ha handlet litt på Rema. Vel hjemme fikk vi ryddet ut av bil og vogn.
 
Oppsummering:
Totalt har vi kjørt ca. 2.200, km på veier med varierende standard; alt fra ”kjerreveier” med vaskebrett hvor vi har driblet oss frem mellom dype vasshøl, til 4-felts motorveier av meget god standard hvor ekvipasjen har kunnet rulle fritt. Underveis har vi innsett at det nødvendigvis må koste en del å bygge veier i Norge med tanke på alle tuneller gjennom fjell og under havstrekninger. Syklene vi har dratt med oss på hele turen, og som medførte en ubehagelig avkorting av ferien, har vi ikke fått brukt. Til det har været vært for dårlig. Kun en gang har vi sittet ute i solveggen, og det var på turens siste ettermiddag; fredag på Moysand Camping. Imidlertid har vi opplevd mye og sett mer, så nå er det bare å sortere bildene og fordøye inntrykkene. Likevel er det flere steder som lå inne i den opprinnelige planen som vi ikke har rukket med, men sånn sett er det greit å ha noen steder som mål til fremtidige anledninger. Til tross for dårlig vær så har vi opplevd og sett mye likevel. Selv om vi  klarte oss fint i vognen uten eksterne tilkoblinger, så er det greit å overnatte på campingplasser.
 
           
 
 
                                                                                              Tekst og  foto : Torodd Lie © 2013
 
Til menyer                                      Startsiden                                Tips en venn                                                        Skriv ut