Turloggen
Inntrykk fra bobilen
Kystriksveien ved Glomfjord.
 
Dette er fortsettelsen på beretningen om sommerturen Nordaførr i 2015. Dette kapitlet beskriver ferden fra Furøy via flere ferger til Brønnøysund med Torghatten. Om ferden fra Bodø via Kystriksveien kan det leses i forrige kapittel.
 
 
 
Polarsirkelen passeres sjøveien
 
Torodd Lie: Tekst og foto
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Her fortsetter beretningen om turen Nordaførr. Nå befinner vi oss på Furøy camping ved Svartisen.
 
Tirsdag 14/7: Våknet til lett overskyet vær som ser ut til å bryte litt opp i kantene, så får vi se om metrologenes spådommer slår til; utover dagen skal det bli knallvær, påstår de.
Etter frokost gikk jeg i dusjen mens fruen støvsugde og ordnet bilen.  Serviceanlegget på plassen var helt supert. Etter at vi var ferdige med morgenstellet ble vi sittende og slække ute i godværet. Da  kom det et stort cruiseskip sigende inn fjorden; Albatross fra Nassau, Bermuda, med kurs mot Svartisen litt lenger inn i fjorden.
Nå venter vi på vårt nye reisefølge Anne og Johan som er på vei i egen bil, men i mellomtiden vil vi gå oss en tur langs naturstien utover bergene som var anlagt med ’plankefortau’ og grillplasser samt infoplakater om hva vi kunne observere fra utsiktspunktene.
 
 
Cruiseskipet Albatross med kurs for Svartisen.
 
Godt tilrettelagte turstier ved Furøy camping.
 
 
Etter at vi kom tilbake fra turen seilte skipet ut igjen ca. 18.30. Anne og Johan ’landet’ ved syvtiden. Fruen vartet opp med laksepakker og hvitvin, og Johan plusset på med akevitt til Mack-ølen de fikk servert ved ankomst. Kveldstur langs stranden og innover campingen. Positive værvarsler til tross så har det vært overskyet mesteparten av dagen. Med nyankomne gjester gikk praten løst resten av kvelden.
 
Flotte spaserstier i terrenget.
Turen gikk også til en fiskecamp i nabolaget.
 
"Store familier skal ikke belastes for at de har mange unger", repliserte vertinnen, da jeg ville betale for de nyankomne selv om de ikke er unger lenger. Følgelig ingen ekstra betaling for gjester i bobilen, tilføyde hun. Greit å parkere ved siden av oss var det også uten noe tillegg. Det er slikt man kan kalle service, sa jeg til våre gjester som var forberedt på å betale for overnattingen, men nei det fikk vi altså ikke lov til. Vi har satt pris på den nord-norske gjestfriheten tidligere på turen, men dette overgikk langt det vi kunne forestille oss.
 
Onsdag 15/7: Våknet til overskyet gråvær. Sjekket ut etter frokost og stilte oss i fergekø til 10.45-fergen over til Ågskard; overfart; 10 min.
 
Vi fikk en plass på Furøy camping ligger helt i strandkanten.
 
I Kø på Furøy før vi kom oss om bord.
Deretter videre 28 km mot Jektvik, hvor toalettbygget er største attraksjon. Underveis passerte vi en lang tunnel som jeg ikke fikk med meg hverken navn eller lengde på.
 
Vi nærmer oss en tunnell.
Heldigvis godt opplyst denne gangen.
 
Heller ikke i Jektvik tok de kort for kiosk- og div. husflidsvarer, men vi fikk kaffe og vaffel for 70,- kr. (alt vi hadde i cash). Det ble ca. 1 time å vente til 12.50-fergen som dessuten var forsinket 20 minutter.
 
Fergeleiet ved Jektvik.
 
Mange turister på Jektvik fergeleie.
En fergetur på ca. 1 time venter oss nå. Vel om bord bestilte vi chips og en grillpølse hver. I løpet av turen passerte vi polarsirkelen, så heretter blir det ingen midnattsol mer. Ankom Kilboghavn 14.10.
 
 
Bobilplassen som skulle være i Jektvik, så vi ikke noe til, ei heller noen toatømming. Med tanke på at toalettet ved fergeleiet hadde en prislapp i millionklasssen, burde tømmeservice for campister vært mulig. Slikt kan være greit å få gjort unna når man står over en time i fergekø, men vi kom fra en campingplass med topp service så vi hadde ingen slike behov.
 
Ombord på fergen Sigrid mot Kilboghavn
Polarsirkelen var markert på land, der vi passerer den igjen ombord i Sigrid.
 
Fra Kilboghavn til Bratland var det skikkelig smale veier. Yr i lufta det meste av veien. Ankom Nesna ca. 16.00, neste ferje går 16.40. Fergen for Rv 17 var dårlig merket; Felt 1 og 2 til Tomma og et par andre lokalmål. Deretter et felt til Levang. Her burde det stått Rv. 17, for vi holdt på å kjøre feil, men fikk korrigert. På Johans kart stod heller ikke Levang, så her bør man være lokalkjent. Vi har jo kjørt mot Sandnessjøen-skilting hele veien, og på fergeleiet er byen ikke nevnt i de hele tatt, like lite som Rv 17 "Kystriksveien". En jobb å gjøre for veimyndighetene her. Noe karen som fikk ledet oss til rett fil var enig i, men alle i lokalmiljøet kjente jo til hvor de skulle, så foreløpig gikk det greit, mente han.
 
Ikke alltid det var gul midtstripe i veien, som her mellom Kilboghavn til Bratland 
 
  Det ble skikkelig smalt etterhvert.
 
Her bør man være lokalkjent om turen følger Rv. 17, og målet er Sandnessjøen. RV 17 burde vært markert.
Bauta over en av verdenskrigens lokale helter: viceadmiral Storheill ved Nesna fergeleie.
 
Høvdingsete i Sandnessjøen.
 
Etter vel overstått fergetur stanset vi på COOP i Leirfjord for å handle dagens nødvendigheter. Ankom Sandnessjøen ved 18-tiden. Kjørte litt rundt i byen i håp  om å finne en bobilplass, men først fylte vi vann på en Shell nord for byen som hadde alt vi trengte av service. Fant fin plass til turens første fricamping på P-plassen ved Sandnessjøen vgs. Til middag ble det fisk i skjell med hvitvin til. Har vært gråvær i hele dag.
 
Torsdag 16/7: Sjekket ut fra fricampen ca 10.00, deretter til Høvdingsetet ved Sandnes, så til Shell for toabesøk + småhandel.
 
Fricamping ved Sandnessjøen vgs.
 
Høvdingsetet i Sandnessjøen.
 
Høvdingsetet på Sandnes var et maktsentrum i vikingtiden, og høvdingen Sigurd var den rikeste mannen i området mot slutten av  800-tallet.
Herfra reiste man på fiske, tørket fangsten, samt eksporterte tørrfisk i tillegg til egg, dun, skinn og dyrehud til bl.a. England, og importerte varer som korn, klær og andre livsnødvendigheter. I flg. Egils saga var Sandnes et handelsenter med gode forbindelser langs hele kysten, både nordover og sydover, og ikke minst vestover mot de brittiske øyer.
 
Alstadhaug og Tjøtta.
 
Fra høvdingsetet gikk ferden videre  til de 7 søstre som lå i en tåkekrans, men lettet litt ertende på sløret noen ganger. Etter en liten fotostopp fortsatte vi til Alstadhaug. Dikterpresten Petter Dass hjem på Helgelandskysten. Der ble vi med på en omvisning i kirken samt en guiding inne i prestegården hvor en lokal skuespiller forestilte en lesekyndig 'tause' og på det viset fikk fortalt historien om den navngjetne presten Petter Dass fra Alstadhaug.
 
De 7 søstre lå skjult i tåken.
Kirken til dikterpresten Petter Dass.
 
Maleri av dikterpresten Petter Dass i kirken.
 
Tjenestejenta har fått brev.
 
Vi var også innom det moderne besøkssenteret på Alstadhaug. På toppen av det fantes et utsiktspunkt hvorfra man kan skue utover det nære kystområdet.
 
Besøkssenteret på Alstadhaug
Utsikten fra statuen ved Besøkssenteret
 
Etter denne stansen fortsatte vi videre mot Tjøtta. Her langs Helgelandskysten får man nesten ikke trukket pusten innen det ene navnet etter det andre med historisk sus dukker opp i veikanten.
Vi svingte av mot Tjøtta kirke ved gården som en Øivind Skaldespiller har bodd på. Han skal ha vært far til 'Hårek fra Tjøtta 'som ikke er nevnt med et skilt noe sted på Tjøtta langs rv.17. Heller ikke i Kystriksveibrosjyren eller brosjyren for Helgelandskysten er han blitt viet noen plass, men i Snorres kongesagaet figurerer han blant en av stormennene som kjempet mot kong Olav II Haraldson (den Hellige) på Stiklestad. Han var ikke kun med på å lede bondehæren mot kongen, men han skal også ha vært blant kongens banemenn. Hårek ble født på Alstadhaug i 965, og regnes til Hårfagreætten. Han overtok Tjøttagodset etter sin far, og ble siden lendmann her i nord for både kong Olav Trygvasson, og deretter kong Olav Haraldson som han senere var med på å felle på Stiklestad. Han burde vært ofret noen linjer i brosjyrene.
 
En rask stans på Tjøtta
 
Ved bautaen til minne om Øivind Skaldespiller, Hårek fra Tjøtta sin far.
 
Utsikten fra Tjøttagodset vitnet om at her må høvdinggården ha ligget utmerket til ved kysten, med gode havnemuligheter for lendmannens skip.
Etter denne avstikkeren fortsatte vi mot fergeleiet hvor rv 17 var tydelig merket, men 1,5 times ventetid til neste ferge er i det lengste laget om man ønsker turister langs rv. 17, spesielt når det er lite å ta seg til på stedet. Måtte lete lenge for å finne en søppelkasse uten hengelås.
 
Godt merket fergekai på Tjøtta.
Låses de p.g.a. vind eller måker, montro?
 
En nordlending kom bannende ut fra venterommet på Tjøtta fordi to jenter hadde lagt beslag på det meste der inne mens de inntok lunch/middag og tørket klær på sin sykkeltur Nordkapp-Lindesnes. Toalettbesøkende måtte forsere noe i nærheten av en hinderløype mellom deres utstyr. Ikke rart at den irriterte nordlendingen kom med en tirade av saftige gloser om at det bør kunne tas hensyn til andres behov for tilgang til venterommet.
Opptrinnet ble et underholdnende avbrekk i ventetiden på fergen, så etter en stund ble vi geleidet ombord til en tettere stabling av biler enn det vi har opplevd på noen ferge til nå. Det var umulig å gå ut døren fra bodelen til bobilen, men vi klarte heldigvis å snike oss ut fordøren.
 
Ikke denne fergen nei, for det vil blitt for trangt.
Ble visst trangt nok likevel på den fergen vi seilte med fra Tjøtta til Forvik.
 
Etter ca en times overfart ankom vi Forvik. Derfra fortsatte vi til Andalsvågen for en ny fergetur til Horn.  Der var det om mulig enda trangere å komme ut og inn av biler, så vi ble sittende i bobilen på denne rundt 20 minutter lange fergeturen. I løpet av turen kom regnet, som har truet mesteparten av dagen. Tanken var å finne en bobilplass i Brønnøysund, samt gå en tur i byen for å spise middag, men der var alt av P-plasser smekkfulle p.g.a. den pågående Roots-festivalen.
 
Gjesthavnen og bobilplassen i Brønnøysund var smekkfulle, og P-plasser avssperret.
   
Vi registrerte imidlertid at ved Torghatten Camping skulle det være en bra restaurant, så vi la i vei mot den. Ankom campingen litt før 18.00, og ble anvist en grei plass, hvor vi rigget oss til. Forventningsfille gikk vi til Strandrestauranten. Der spiste vi gravlaks til forrett og reinsdyr til hovedrett samt is med kaffe til dessert. Alt smakte fortreffelig. Skikkelig standard med Gucci-cologne på do. Også fin standard i servicehuset. Stedet har vært drevet i tre år til nå, selv om vi funderte litt på hvordan det var mulig å drive en slik høykvalitetsrestaurant på en campingplass over tid. Det var ikke vårt problem, skjønt maten var ekselent og servicen helt på topp. Om det finnes feinschmeckere i Brønnøysund som er villige til å betale for god mat og service så legger de nok søndagsmiddagen hit drodlet vi om mens vi koste oss med maten og utsikten mot skipsleia.
 
 
 
 
Torghatten Camping.
Strandrestauranten lå fint til ved stranden, og serverte prima mat.
 
Utsikten fra strandrestauranten.
Fra strandrestauranten. Foto fra restaurantens facebook-side.
 
Fredag 17/7: Våknet til overskyet vær. Kjørte inn til byen ved 10-tiden. Gikk innom Torghatten Nord for fergetider. Folksomt i byen grunnet Roots-festivalen.
Kom med fergen 11.50 fra Horn. Måtte gi beskjed om at vi skulle innom Ylvingen, og gjøre avtale om å bli hentet igjen 14.20. Nå var det kjekt å ha bilen til Anne og Johan for sight-seeing i området, mens bobilen stod på campingen som base.
 
Roots-festivalen satte sitt preg på Brønnøysund, også på campingplassens restaurant.
Om bord på fergen til  Vega, hvor vi rygget inn fordi vi skulle av på Ylvingen.
 
Ylvingen
 
På Ylvingen kjørte vi til ’sentrum’ og spiste pølse i brød + kaffe og kake på Himmelblå. Kjørte langs hele øya ca. 2 km, men hoppet over Tyskerhojen, p.g.a. langt å gå og knapt med tid. Alle som har sett TV-serien om hvorledes ordføreren reddet skolen på øya, vil fort kjenne seg igjen om man kommer til Ylvingen.
 
Knapt 2 timer til rådighet før fergen kommer.
Ikke akkurat TV-stjerner på Himmelblå.
 
Bemerk åpningstidene: Fre og Lør: 11-03
Bilder fra TV-serien preger inngangen til Himmelblå.
Hyggelig rorbustil på Himmelblå
Huset til Roy.
Roys sjark?
Lang slette med få møte- og avkjørings-muligheter.
 
Skolen som ble reddet i TV-serien.
 
 
 
 
Kirken på Ylvingen.
Fin natur på Ylvingen.
Gode gammeldagse hersjer på Ylvingen.
 
 
Vega 
 
Vi ble hentet som avtalt av fergen, som tok oss over til Vega,  hvor vi kjørte en liten rundtur ut til Havhotellet og museet, spiste burgerlunch i sentrum, hvor det var WC-rom med sofa, mind you!
 
Havhotellet på Vega.
Nordlandsjekte på Vega.
Toalett med sofaer i Vega sentrum. Fint for storfamilier
Motorsjekte ved museet på Vega.
 
På plakater kunne vi lese at Vega-dagene begynner i dag og varer i 10 dager med Bjørn Eidsvåg som hovedartist. En av de mange festivalene langs Helgelandskysten denne sommeren, for utover de allerede nevnte kommer Træna-festivalen langt ute i havgapet.  Har inntrykk av at vi kunne reist fra den en festivalen til den andre her nord om vi ville lagt opp ruten etter festivaler. Men vi er ingen festivalløver noen av oss, skjønt i tilfelle burde vi lagt turen innom Roots-festivalen, men hadde vi kunnet vente noen dager ville vi fått Bjørn Eidsvåg ’live’ på Vega. Slikt er greit å vite til en annen gang vi har veiene forbi, når det måtte bli?
 
Ingen trenger reise sulten fra Vega.
Vi kom med fergen tilbake til Horn.
 
  Fra Vega tok vi fergen direkte tilbake til Horn. Artig å ha vært både på Ylvingen og Vega, men om jeg hadde sjekket fergerutene bedre, så kunne vi tatt ferge fra Tjøtta til Vega, og evt. overnattet på Igerøy camping like ved Vegas fergeleie, og fortsatt videre med fergen til Brønnøysund via Ylvingen, men det er sånt en først oppdager etter å ha vært på et sted. Faktisk så finnes det nok en campingmulighet,  nemlig Vega Camping, men det fant jeg først ut etter hjemkomsten. Slik går det når researchen på forhånd ikke er god nok, så det er ingen grunn til å spekulere over; dersom, hvis, såfremt, i fall. Gjort er gjort, og spist er spist. Det ble pølser til middag etter Torghatten, og ikke Thai-mat på Vega. Om bestigningen av Torghatten her.