Turloggen
Inntrykk fra bobilen
Ved Trondheimsfjorden.
Sommeren 2015 gjennomførte vi den turen mot nord  vi hadde snakket om lenge. Endelig ble turen en realitet med Sharky'n.
Det har ikke manglet på invitasjoner fra min ’gamle’ venn og kollega i Narvik. Mitt svar har alltid vært, at ’Fruen er ikke så begeistret for å fly, men vi kommer så snart vi har skaffet oss en bobil. Den gamle Hymer’n var egentlig ikke i god nok stand for en slik tur, men Sharky’n fikset brasene.
Ved Polarsirkelen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Den første dagen på sommerturen startet egentlig med båt- og hyttetur ved Østfoldkysten sammen med familien.
Mens vi koste oss i solskinnet drodlet vi litt om å starte sommerturen i løpet av ettermiddagn og tidlig kveld. Drodling ble til handling: Ved tretiden hadde vi kjøpt det vi trengte i bakeriet og på Kiwi. Vel hjemme ble det sluttpakking, vannfylling og en brødskive før vi startet ved femtiden med en røff plan om å nå Lillehammer i løpet av kvelden.
 
 
Etter noen prøveturer tidligere, var vi klar for tur.
Spennende om blomsterbedet holder seg i sommer.
   
Vi ankom Lillehammer Camping som ligger idyllisk til ved Mjøsas bredd nærmere klokken ni på kvelden. Der sjekket vi inn enkelt og greit med plassens selvbetjeningsopplegg, og  fant en fin plass med utsikt til Mjøsa innen vi spiste en enkel Fjordlandmiddag. Fruen satset på småkjøtt i saus, og mens jeg foretrakk torsk i tomatsaus med poteter og gulrøtter. Begge rettene smakte fortreffelig og var raske å lage.
Vi satt ute i kveldsolen og nøt sommerturens første måltid. Etter middagen funderte vi på å gå en tur til byen i det fine været, men ombestemte oss da solen var  ferd med å dale og det ble kjøligere. Dessuten har vi besøkt Lillehammer flere ganger, og fra tidligere visste vi at Lillehammer camping har den servicen vi normalt har behov for, så vi avstod fra utflukten, selv om vi sikkert ville hatt godt av spaserturen.
Makeligheten seiret, så det ble en TV-kveld i stedet. Nytt på plassen siden sist vi besøkte den var at de i tillegg til å leie ut sykler, nå tilbød utleie av en liten bil til å kjøre rundt i distriktet med. Heller ikke det trengte vi å benytte oss av, da vi skulle videre neste dag, men slikt er gunstig om man har etablert seg på plassen for flere dager i en bobil. Kjekt å kunne leie en bil for å kjøre rundt til attraksjonene rundt Lillhammer med som f. eks.: Maihaugen, Hunderfossen Familiepark og Lilleputthammer som blir litt langt unna for en sykkeltur.
 
Denne flotte brua ved Kolomoen har vi kjørt under flere ganger, men kun fått fotografert da den var under bygging i 2009.
Klart for sen middag i kveldssolen på Lillehammer Camping med nytt og lett campingbord.
 
Oppover Gudbrandsdalen
 
Fredag 3/7: Våknet til sol med 18 gr., men lettskyet vær. Helt greit til å ta morgenkaffen utendørs. Ser ut til å bli bra kjørevær i dag, hvor målet er Trondheim eller Stiklestad. Det avhenger av når vi kommer i vei, og om vi gjør lange pauser underveis. Stiklestad skal vi uansett innom, for det var jo her Sarpsborgs grunnlegger; kong Olav Haraldson (den Hellige), falt under et slag i 1030. En av hans banemenn skal ha vært Hårek fra Tjøtta. Tjøtta er en øy vi også skal passere på Helgelandskysten under hjemturen, så dermed blir det et lokalhistorisk bakteppe noen steder underveis.
På veien ved halv11-tiden. Etter Ringebu blir vi liggende bak en svenske med campingvogn, tilsynelatende uten sidespeil, som ikke ser ut til å ville vike plassen sin først i køen.
 
Gudbrandsdalslågen med høy vannføring
Svenske som snart bør ta en tissepause, men som ser ut til å ha peilet seg inn på Dovrefjell.
 
Men ved Dale-Gudbrands gård måtte han overlate ledertrøyen til en som speedet ut i veien rett foran ham så alle i køen måtte stå på bremsene. Man må virkelig være engstelig for å bli liggende bak en caravan, når man kaster seg ut i veien på et slikt hasardiøst vis. Skjønt den nye i ledertrøyen ble kun liggende der i et par kilometer før vedkommende svingte av E6-en igjen.
Fra Hafjell til syd for Dovreskogen holdt svensken plassen sin i front, men han må vel slå lens en gang han også? tenkte vi. Ved Dovreskogen ble våre bønner hørt, så nå lå vi først i køen som hadde dannet seg. Vi fant en avkjøring så de mest utålmodige kunne få fri bane.
 
Over Dovre mot Trondheimsfjorden
 
Været har vekslet mellom duskregn og sol her mot Dovre. Ved ett-tiden stanset vi på Dombås for croisant m/sjokoladefyll og kaffe. 3 BSA-er tok pause like ved. Sendte mms til min venn; BSA-fantast Snorre.
På veien igjen ca. 13.30, med solen høyt på himmelen har temperaturen steget til 28 gr. og 5 m/s vind på fjellet i hht. måleren oppe på vidda. Litt inn på fjellet overtok jeg rattet ved 13.40-tiden, og kjørte ned Drivdalen mot Driva hvor fruen overtok igjen ved en forbikjøringsstopp. Ikke godt å vite når neste mulighet dukker opp langs veien. Helt siden Dombås har det vært strålende solskinn med noen slørskyer i horisonten. Mange bobiler ute på veien, forståelig nok.
 
Norton-entusiaster med en pust-i-bakken på Dombås.
Godvær og vindstille varsles over Dovre.
 
Ved firetiden gjorde vi en brødskivestans i Sokndal, hvor vi handlet kaffe på bensinstasjonen. Ruller videre mot dagens delmål som vi begynner å lete etter ved femtiden, så får vi se hva det blir til. Vi passerte Trondheim mens vi registrerte at ettermiddagsrushet tetnet til, og så derfor ingen grunn til å kjøre inn til sentrum som vi besøkte for noen år siden. (mer om vårt tidligere besøk i Trondheim her  ).
Vi endte opp på Storsand Gård Camping ved 6-tiden, selv om vi hadde tenkt å 'slå leir' ved femtiden. Avviket fra dette prinsippet var vi heldige med. Storsand viste seg å være en 4-stjerners plass, som virkelig lever opp til stjernene, der den ligger ut mot Trondheimsfjorden med flotte sanitæranlegg som virker både velorganiserte og være gjenstand for godt renhold. Slikt er viktig for trivselen om man skal oppholde seg på plassen i noen døgn.
Man merker lett forskjellen på en 4-stjerners og en 3-stjerners camping. Her på Storsand var det 2 personer som syklet rundt og anviste gjestene plass, mens hos andre må man vanligvis finne seg en ledig plass selv, og komme til resepsjonen for å si i fra hvor man ligger. Ok en gang i blant, men slik ekstraservice indikerer omtanke for gjestene, og man føler seg velkommen når vertskapet gjør seg umake med slikt.
Rett nedenfor der vi slo oss til holdt en Ford-klubb på å samle seg til et treff. Vi merket oss en spesiell doning med en lys blå Capri som hadde en henger  med bakparten av to stk. Caprier sveiset sammen. Dette var tydeligvis ment som et campingvognprosjekt.
Ved halv 7-tiden ble det fredagspizza og salat som vanlig. Deretter gikk vi tur rundt den flotte plassen, helt ned til bryggen utover i fjorden, hvor det nå ser ut til å være ekstremt lavvann. Vel hjemme var tanken å kose oss med kald hvitvin utendørs i den intense sommervarmen, men så snart de første regndråpene dasket i bordplaten flyttet vi innendørs til TV-konsert med Bjørn Eidsvåg. Vi fikk søkt inn NRK 1, 2 og 3, samt TVNorge. Hadde håpet på TV2 med ’Mord og mysterier’, men dessverre; den fant vi ikke RiksTV frem til.
 
Storsand Gård Camping; kopi av bybrua i Trondheim ved innsjekkingen.
Ford Capri-eier med stilsikker ekvipasje, og et spennende prosjekt på gang.
Selv med vidåpne takluker var det varmt, selv om det ble overskyet utover kvelden på Storsand Gård Camping.
Velorganiserte bobilplasser ut mot Trondheimsfjorden.
 
 
Flere nederlandske bobileiere hadde samlet seg på Storsand Gård Camping.
Delikate familierom hos Storsand Gård Camping.
 
Til Stiklestad
 
Lørdag 4. juli: Våknet til overskyet gråvær, men YR lover at det skal letne utover dagen. Sanitæranleggene var fine, men savnet kroker på do og dusjene var litt trange selv om det var krakker å sitte på. Etter frokost og dusj var vi på vei ved 10-tiden med Stiklestad som første delmål. På veien ut fra plassen oppdaget jeg at det skal være et krigsminnesmerke på plassen. Noe vi ikke registrerte i går kveld. Men nå hadde vi startet, så det får bli en unnskyldning til å stikke innom plassen en annen gang. Skjønt plassen i seg selv er god nok grunn til å legge opp til en overnatting eller to på denne flotte campingplassen ved Trondheimsfjorden. Selv ikke det som så ut til å bli et slags lokalmarked utenfor plassen, fikk oss til å bli en natt til. Vi hadde en avtale i Narvik i begynnelsen av neste uke, så det var bare å komme seg ut på E6-en og legge kursen nordover.
Mellom 11 og halv 12 ankom vi Stiklestad hvor vi ble med på et artig friluftsteater. Deretter gikk vi rundt i området på egenhånd og fotograferte langhus og bebyggelse som er satt opp til minne om helgenkongen som grunnla Sarpsborg i 1016, men som til slutt måtte gi tapt, og bøte med livet her på Stiklestad i 1030 for så å bli helgenforklart året etter fordi hår, skjegg og negler angivelig skulle ha grodd på levningene til kongen etter hans død.
Til minne om dette slaget arrangeres det årlig Stiklestadspelet med kjente skuespillere i hovedrollene.
 
 
 
Stiklestad med sine kirker.
Statue av Kong Olav II Haraldson (den Hellige)
 
På Stiklestad fulgte vi en informativ utendørs teaterforestilling fremført av lokale barn.
Barneteateret ble forsterket av lokale turnere som angivelig hadde vunnet en OL-medalje for sine kunster.
 
Det manglet ikke på innsatsen fra de lokale 'medaljevinnern'.
Med egen forteller formidlet barneteateret historien om Kong Olav og 'slaget på Stiklestad'.
 
Formidlingssenter på Stiklestad
 
Molånatunet var utgangspunktet for utendørsteateret, og er et typisk trøndersk firkanttun fra 17- og 1800-tallet.
Fra Molånatunet fører en bro over til det  vikinginspirerte formidlingssenteret.
 
 
Langhuset Stiklastadir troner på høyden over amfiet.
Inngangen til Stiklastadir som er en kopi av en middelaldergård med 78 meters lengde og 36 meters bredde.
 
I Stiklestadir var det både mulighet for gilde,og få sovet ut etter strabasene for bolde vikinger.
 
 
 
I dette amfiet fremføres det årlige Stiklestadspelet.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter
 
Vi var på veien igjen ved 14-tiden, etter en solid pommes frittes-lunch på kafeteriaen i kultursenteret. Fylte full tank på en Esso til 12.89 som virker bra i forhold til 13.39 videre langs E6. Ble forbikjørt av en fransk bobil ved utgangen av en sving i 70-sonen mens vi lå i 80. Noen har det tydeligvis travelt på ferieturen. Sjåførbytte ved 4-tiden etter Grong. Møtte mange bobiler, men heldigvis få trailere, og ikke så mange campingvogner.
Mye fin natur langs Namsen.
 
Utsikt fra bobilen langs veien mellom Stiklestad og Mosjøen.
 
Sjåførbytte igjen ved Nordlandsporten syd for Majavatn ved halv 6-tiden. Knapt 10 mil igjen til Mosjøen som vi regner med å nå om et par timer.
 
 
Porten til Nord-Norge.
Mosjøen Camping.
   
Ved 7-tiden sjekket vi inn på Mosjøen Camping, men p.g.a. et skytterstevne så var det ingen plasser med strøm ledige, så dermed fant vi en grei plass nær et servicebygg. Vi spiste wienerpølser til middag etter at kjøkkensjefen hadde vært på Rema 1000 for å kjøpe løk og pølsebrød. Etter maten og ha sett Sommerbåten underveis til Vega på TV spaserte vi den knappe km.eren inn til sentrum, hvor vi flanerte i Sjøgata med sine gamle trehus. Der tilbrakte vi en halvliterstid i Nano bar som var av det pittoreske slaget. Med tanke på den bratte trappen opp til toalettet fant vi ut dette ikke er stedet hvor man bør tilbringe tiden over for mange halvlitere utover natten.
 
Sjøgata i Mosjøen har nord-Norges lengste  trehusbebyggelse.
Vi tilbrakte en halvliterstid på Nano Bar i Sjøgata.
 
Sjøgata er fin å flanere i.
Fra Mosjøen kan man sende ønskelister til julenissen.
 
Trehusbebyggelsen i Mosjøen er Nord-Norges lengste, og om det ikke hadde vært så sent med en gryende kjølighet sigende inn fra sjøen, så ville vi nok flanert litt mer gatelangs i Sjøgatas sidesmug. På vei hjem fra byen praiet vi en drosje fordi vi syntes det begynte å bli ganske kjølig. Vel hjemme rakk vi Sommeråpent fra Vega, som vi skal passere på tilbaketuren langs Helgelandskysten.
Dagens veistandard har vekslet fra gammel E6 gjennom Skjeberg, via Rv 111 mot Rakkestad, og Rokkeveien til Halden på enkelte steder.
Mosjøen er den eldste byen på Helgelandskysten, og mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune.
 
Sanitæranleggene på campingen ser ok ut, men vi savnet noen småting i dusjen. Været i løpet av dagen har vekslet fra opphold til regn og nå kveldssol. Altså fra fint kjørevær til bra kveldskosvær. Folkene på skytterstevnet koste seg i alle fall i grillstuen like ved oss. De slapper nok godt av i skuldrene på standplass i morgen.
Vel hjemme ved PC-en oppdaget jeg at det var mer vi burde ha tatt oss tid til å undersøke nærmere i Mosjøen, men det er alltids greit å ha noen reservemål i baklomma for fremtiden. Noen av dem er Fru Haugans hotell og Stiftsgården, så det gjelder å gjøre skikkelig research innen man reiser på tur.
 
Fru Haugans hotell fra 1794 er det eldste i Nord-Norge. På veggene i Elistuen henger portrettmalerier av fire generasjoner kvinner som siden 1885 har eid og drevet hotellet. (foto fra Wikipedia)
Stiftsgården fra 1926 regnes som et av de staseligste trehusene i Mosjøen. (foto fra Wikipedia)
 
Vi kunne gjerne flanert lenge i Sjøgatas sidegater.
Et siste blikk mot den idylliske Sjøgata som ligger ut mot elva Vefsns bredd.
 
Søndag 5/7: Våknet til sol og lettskyet vær, men litt kaldt. Gikk til resepsjonen for å hente mobilen som lå til lading samt kjøpe rundstykker, men nei; ei resepsjonsvakt som tydeligvis hadde stått opp med det 'gær'ne benet først', kunne ikke hjelpe, og henviste til at de serverte frokost for 75,- pr. pers. i kafeteriaen. Hun trakk bare på skuldrene av mitt spørsmål om hva slags frokost det ble om de ikke hadde rundstykker å tilby.
  Sjekket ut ved halv 11-tiden, og var nedom Shell for å rengjøre frontruten før vi kom oss ut på E6. Oppdaget at Aspenes camping ca. 10 min. nord for Mosjøen ligger idyllisk til. Det gjorde også enda en til litt senere. Passerte Korgenfjelltunnellen på 8,6 km. innen vi ankom Korgen. Kjørte langs Ranfjorden til vi passerte Mo i Rana ved 12-tiden. Dårlig merket utkjøring til E6 i en rundkjøring gjorde at en caravan-ekvipasje som har ligget tett i rumpen på oss kom seg forbi da vi måtte ta en ekstra runde. Nå starter klatringen mot Saltfjellet. Har møtt mange turistbusser hvor sjåførene sitter med mobilen ved øret. Merkelig at de ikke har bluetooth og handsfri. Metrologene har meldt at Nordland vil ha landets flotteste vær i dag, og så langt har det stemt med sol fra skyfri himmel.
 
Vi klatrer mot Saltfjellet.
Vi nærmer oss Polarsirkelen.
 
Ankom Polarsirkelsenteret ca. 14.00. Der ble det en kaffe- og vaffelpause samt litt suvenirhandel. Fine veier over Saltfjellets høyeste punkt på 582 m.o.h.
 
         Ved Polarsirkelsenteret.                              Polarsirkelen.
Utsikt fra Saltfjellet mot Svartisen Nasjonalpark.
Minnested for krigsfanger som døde under veibygging.
 
Svært få som i våre dager kjører på E6 over Saltfjellet, tenker på de mange tusen krigsfanger som døde av utmattelse under bygging av både vei og jernbane her i krigsårene. Uten den og deres offer ville vi ikke kunnet kjørt så behagelig og raskt over Saltfjellet som det vi har mulighet til i dag. Dessverre er dette en del av historien som ingen nesten ikke ville anerkjenne etter krigen. Artikkelen fortsetter med beretningen om ferden videre mot Narvik.
 
Nedover Saltdalen fulgte E6 den berømte lakselva helt til fjorden.
Fra Saltdalselva rapporteres det om rekordartede laksefiske nesten hvert eneste år.