Turloggen
Inntrykk fra bobilen
 
 
Bryggen i Bergen.
 
 
Under rundreisen i Sør-Norge tilbrakte vi et par dager i Bergen.
To dager er nok i det minste laget om man skal få med seg hva Veslandets hovedstad har å by sine tilreisende på. 
 
 
 
 
Utsikt over Bergen fra Fløien.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Bergen ble grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre som ga byen navnet Bjørgvin. Fritt omsatt skal dette bety noe sånt som ’de grønne engene mellom fjellene’. Bergen betegnes fortsatt som 'byen mellom de syv fjell'. I dette området hadde en av landets eldste kongsgårder; Alrekstad ligget. Den skal ha aner tilbake til 400-tallet, innen den ble kongsgård etter at Harald Hårfagre samlet Norge til et rike. Rundt denne kongsgården vokste byen frem, og i en periode på 1200-tallet fungerte Bergen som landets hovedstad.
Byen har alltid vært sentral i sjøfart og fiske. Dette førte til at Hanseatene midt på 1300-tallet etablerte et av sine hovedkontorer på Bryggen i Bergen. Byen er fortsatt en viktig sjøfarstby, med flere skipsbyggerier og marinebasen Håkonsvern som gjør at Bergen fortsatt kan kalle seg for 'Vestlandets hovedstad. Byen har fostret mange kjente kunstnere, og her arrangeres de årlige Festspillene i mai-måned.
 
Med denne kunnskapen i bakhodet parkerte vi ved Bergen Storsenter før vi gikk inn mot sentrum. Ved festplassen til Lille Lundegårdsvann stod P4-traileren hvor Jan Normann og Lise Karlsnes regjerte bak mikrofonene i sin direktesending.
 
Idyllisk ved Lille Lundegårdsvann.
Fruen oppfordret meg til å innta plassen ved siden av Lise Kalsnes uten hell.
Mange kjente med på P4s sommerturne.
Tett på Eli Kari Gjengedals værmelding, men hva hjelper vel det?
 
Fruen forsøkte å få meg til å slå meg ned ved siden av unge frk. Kalsnes for et bilde, men jeg vegret meg noe jeg sikkert kommer til å angre senere.
Det første vi gjorde var å få oss en enkel lunch på cafe Opus. Deretter fant vi en hop-on-hop-off-buss som tok oss på en rundtur, og lærte oss mye om byen. Vi knipset i vei under hele turen, og noterte så godt det var mulig informasjonen via øretelefonene som kunne velges på flere språk.
 
 
Sight-seeing i Bergen i buss med tak som egnet seg best i regnet.
Bergen er kjent for sine trange smug i den pittoreske trehusbebyggelsen.
Bak Bryggen, ved Schiøttstuene finnes spor av den eldste bebyggelsen i Bergen.
Fra bodene på Fisketorget er det fortsatt mulig å handle fersk sjømat.
Gammel mur fra Bergenhus festning ved Koengen. Festningen skriver seg fra 1100-tallet.
Bergen sentrum preges av gamle og moderne bygg som klamrer seg fast i fjellskråningen opp mot Fløien.
 
Kjente Bergenskunstnere:
Ludvig Holberg ble født i Bergen 1684, men regnes likevel som Danmarks nasjonaldikter.
Edvard Grieg står på sokkel ved det ærverdige Rikstelegrafbygget.
Ole Bull ble en verdenskjent fiolinvirtuos
Henrik Ibsen ble født i Skien, men var engasjert ved den Nationale Scene i Bergen hvor han var ansatt i 1850-årene.
 
Snorre Sturlasson besøkte Bergen da han skrev på sine kongesagaer..
Zachariasbryggen innerst i Vågen er kjent for sine spisesteder og salg av levende fisk fra fiskekunmmer.
   
 
 
Bryggen i Bergen
 
Etter rundturen med bussen ruslet vi langs Bryggen og kikket oss rundt før vi la turen innom Hanseatisk museum under en av de mange regnskurene på ettermiddagen. Bergen var Hansaby fra 1300-tallet til ca. 1750 og Bryggen i Bergen skriver seg i stor grad fra hansatiden. Naturlig nok er den tatt opp på UNESCO's verdensarvliste.
 
Bryggen i Bergen står på UNESCO's verdensarvliste.
Bergen var en viktig Hansa-by i sin tid, hvor det meste ble administrert fra skrivestuen.
 
Idyller inne på Bryggen.
Fisketorget i Bergen.
 
  Det regnet fortsatt da vi kom ut fra Hansamuseet, og mente at det beste vi kunne gjøre var å få oss litt å spise. Det ble til en skikkelig middag på Egon (fruen fajitas og jeg ovnsbakt laks). Med en kaffe på topp av dette var vi klar for å rusle videre mot Schøitstuene som er en del av Hanseatisk museum og vi hadde gyldig billett, men de stengte kl. 17.00, og vi var dessverre for sent ute.
 
Håkons Hall
 
Håkonshallen ble bygget som kongelig residens og festhall i den perioden Håkon Håkonsson regjerte i Norge (1217-1263). Kong Håkon er kongesønnen til ’Inga fra Varteig’, og Birkebeinerrennet er til minne om deres flukt fra baglerne over fjellet fra Lillehammer til Rena og videre til Trondheim. Man vet at Håkonshallen ble brukt for første gang den 11. september i 1261 i forbindelse med kong Håkons sønn den senere kong Magnus Lagabøte sitt bryllup med Ingeborg fra Danmark (datter til kong Eirik IV Plogpenning). Under bryllupet var det dekket til ca. 2.000 mennesker i tre forskjellige bygninger nær Håkonshallen. Håkonshallen har vært åsted for store rikspolitiske begivenheter, blant annet utformingen av Norges første samlede lovverk. I vår tid benyttes Håkonshallen til kongelige middager og andre offisielle, høytidelige anledninger.
 
Inngangen til Håkonshallen like ved Bryggen.
Håkonhallens gavlvegg.
 
Gedigen festsal i Håkonshall.
Håkonshallen (fotgrafert av Petr Smerkl for Wikipedia.)
 
Fløien og Fløibanen
 
Fløien er et av de syv fjell omkring Bergen, som rager ca. 320 m.o.h. Nærmest rett fra sentrum, kun 150 meter fra Fisketorget, kan man ta den kabeldrevne og skinnegående Fløibanen opp til utsiktpunktet og restauranten på Fløien. Der oppe får man en flott utsikt over byen, skjønt banen er en attraksjon i seg selv. Turen på ca. 850 meter opp fjellsiden til Fløien tar 5-6 minutter, og det er tre stoppesteder underveis. Den spektakulære banen stod ferdig i 1918, og trafikkeres med to vogner som hver rommer ca. 100 passasjerer. Fløibanen er en av Bergens største turistattraksjoner, og i 2015 satte man rekord med ca. 1,5 millioner påstigninger. Ved endestasjonen til Fløibanen ligger Folkerestauranten samt en café, og knapt 2 km derfra finnes en kiosk for drikkevarer. Området egner seg godt for turer i det omkringliggende fjellområdet. Fløibanen trafikkeres hver dag mellom 07.30 og 23.00 hver halvtime, skjønt midt på dagen er intervallene på hvert kvarter, men ved stor trafikk går banen kontinuerlig
 
Fløibanens nedre stasjon ligger ca. 150 meter fra Fisketorget.
Fløibanens vogner rommer ca. 100 passasjerer. (foto: Nina Aldin Thune for Wikipedia).
Hvert kvarter på dagtid kan man komme seg opp til Fløien.
Fra Fløien har man en flott utsikt mot Bergens sentrum.
Spektakulær utsikt mot byen under nedturen.
 
Så langt har vi fått med oss de viktigste severdighetene i Bergen, skjønt mange nok mener at en tur med taubanen til Ulrikens topp; 643 m.o.h. er obligatorisk under et besøk i Bergen. Da ingen av oss er begeistret for høyder så avstod vi fra utflukten.
 
I og med det var blitt såpass sent, bestemte vi oss for å reise ut til Knausen. I morgen er planen å reise videre mot baroniet i Rosendal. Lone har et ok sanitæranlegg, men litt trange dusjrom som manglet forheng. 102,- pr. døgn er ok. Eller 270,- totalt med strøm for 2 voksne. Lone camping viste seg å være en helt fin plass som dekket vår evernattingsbehov under vårt opphold i Bergen.
 
Vi fikk en god plass på Lone camping.
 
 
Tirsdag 17/7: Våknet til regn, og høylydte naboer. Det viste seg å være speidere som hadde slått seg til i telt sant i går kveld, og nå oppdaget av dreneringen de hadde gravd rundt teltene ikke fungerte som forventet.
 
De franske speiderne hadde tydeligvis opplevd en våt natt i teltene sine.
Regnvær har ikke slike konsekvenser i en tørr og tett campingvogn.
 
Vi var i farta ved 11-tiden med Baroniet i Rosendal som et første delmål. Rundt Tysse var det meget smale veier. Måtte vente på en ferje ca. en halvtime før vi kom oss over fjorden ved 2-tiden. Deretter ble det enda en strekning med temmelig smale veier.
 
Ved Tysse var det trangt om plassen, spesielt med en campingvogn på slep.
Her vil vi helst unngå å måtte rygge i tilfelle vi møter en stor turisbuss.
   
Etter en stund langs smale veier ankom vi i Rosendal, og fant baroniet som var lagt opp lik et profesjonelt turiststed med gode parkeringsmuligheter, men i våre øyne var stedet noget oppskrytt, for å si det sånn: Når du betaler entré til et slott, regner du med å få se mer enn to rom i første etasjee. Riktignok var det ene med utstilling av bilder fra dronning Sonja og Kjell Nupen i tillegg til et par andre prominente kunstnere. Men det alene forsvarer liksom ikke billettprisen på 100,- pr. pers. Skjønt det var en flott slottshage vi kunne vandre rundt i da.
 
Baroniet i Rosendal.
Fra utstillingen av hestekjøretøy i Rosendal.
 
Vi er nok litt bortskjemte fra svenske og danske slott hvor man ofte kan vandre rundt inne i slottet etter å ha betalt for seg, eller kan følge med en guide som forteller om slottetshistorien. Her i Rosendal var de fleste dører stengt med et 'privatskilt', men det var da en flott rosehage utenfor man kunne søke tilflukt i. I strålende vær ville den sikkert vært flott og deilig å vandre rundt i, men regnvær har det med å sette en demper på humøret i så måte. Imidlertid fant vi et uthulet eiktre som minnet om et skilderhus beskrevet i et av H. C. Andersens eventyrer, samt mange blomster og trær i tillegg til en liten sildrebekk.
 
Klatrerose ved husveggen
 
”Skilderhus” i Rosendal.
Sildrebekk i Rosehagen
Rosehagen i Rosendal.
 
Riktignok var det fint å vandre rundt i hagen å oppdage bekker og annet smått og godt,
Da vi skulle videre, spurte vi en av billettørene om veivalget mot Odda, men han var ikke lokalkjent og kunne ikke gi noe kvalifisert svar på dette. Slikt bør være en del av opplæringen, til tross for at det kun dreier seg om en sommerjobb.
Forutsatte at det stod et skilt nede i Rosendal sentrum, men det gjorde det ikke (at det går an!), så vi dreiet til venstre utfra egne formodninger, men det interne kompasset tilsa at dette ikke stemte, så vi praiet en eldre herremann for å få klarlagt retningen. En hyggelig kar som lignet en pensjonert lektor forklarte at vi hadde feil retning, og burde snu nede ved skolen på busstoppet der. Ikke nok med det, han beskrev nærmest hele veien med skarpe svinger, trange veier og tunneler frem til Odda. Tunnelen inn mot Odda er lang (11 km) men fin, påpekte han.  ”Og når dere er igjennom den er dere fremme i Odda”, avsluttet han. Alt stemte for å si det kort.
 
Fint at Furebergtunnelen er lysregulert, for å rygge med vogn i den står ikke øverst på ønskelisten.
 
Når slike vannfall dukker opp rundt neste sving er dagen stort sett reddet.
Det er når slike fossefall dukker opp at man glemmer hvor man befinner seg.
 
I Odda kjøpte vi loff til rekene og fylte full tank på bilen. Deretter bar turen opp i høyden mot Røldal, men vi måtte selvfølgelig gjøre en stans ved den imponerende Låtefossen sammen med mange andre turister. Med en vogn bak var det ikke bare bare å parkere ekvipasjen slik at den ikke ble til sjenanse for andre veifarende. Akkurat da kom den snikende følelsen av at vi savnet bobilen med tanke på at den var enklere å parkere i en håndvending. Men alt tatt i betraktning så fungerer Knaus-vognen utmerket, og ligger fint etter Rav-en. Men vi fikk da tatt bilder av den flotte fossen.
 
Broen nederst ved Låtefossen gir passerende en dusj.
Låtefoss med sine to løp er et imponerende skue.
 
Etter å ha handlet noen postkort, så kusket vi videre, men etter Seljestad var det stopp. Der havnet vi i en lang kø foran en tunnel, hvor vi ble stående en stund. Ca. 18.15 ringte jeg 1881, og fikk til svar at det hadde vært en ulykke  i Haukelitunnelen, og at man holdt på med å rydde opp, samt at dette antagelig ville ta ytterlige en halvtime innen de ble ferdige.
 
Etter Seljestad havnet vi i en stillestående kø.
Ulykke i Haukelitunnelen så det er bare å vente.
 
Da det tilsynelatende ikke hadde skjedd noe innen ca. 19.30 ringte jeg nok en gang til 1881, men de var ikke oppdatert om ulykken, og henviste til 175. Der viste de ingenting, og på den automatiske svareren rapporterte de at det ikke var noen hendelser å nevne på fjellovergangene i sørNorge. Greit nok men vi stod jo i kø samtidig med at politiet vinket enkelte fram, hvilket  tydet på at noen måtte vite noe.Fruen spasserte opp til konstabelen som fortalte at det var en gammel vei over fjellet med tillatt bredde på max 2 meter hvor  personbiler kunne passere. Med vår vogn på 2.30 var slikt ikke å tenke på, til tross for de smale veiene vi har kjørt på i dag.
  Ringte litt senere P4s trafikktelefon som ikke hadde noen info. Ringte Mesta ved 20-tiden som vi så sendte flere biler fremover sammen med politi. Merkelig at ingen tok seg bryet med å kjøre ned langs køen enten med ropert eller  plakat for å orientere om fremdriften. Halvtimen ved sektiden var nå blitt til 2 timer stilleståendekø. Damen i Mesta-telefonen kunne fortelle at oljesølet snart var ryddet, og like etter ble vi vinket fremover før vi kjørte inn i tunnelen hvor lysene fortsatt blinket rødt, men vi var i en konvoi så vi fulgte etter gjennom ytterligere to tunneler. Ved utgangen fra den siste stod et varselskilt om at et fall på 8 % var i vente og at man burde legge bilen i et lavere gir, samt være oppmerksom på risikoen for oljeflekker nedover bakkene. Traileren foran meg, som jeg hadde hengt i rumpa på i hele kolonnen, dro i fra, men jeg syntes 50-60 km utfor bakker og gjennom svinger var greit nok med bil og campingvogn. Imidlertid var en bobil ikke helt enig med meg, for han dro forbi nedover bakkene, mens han lå på hornet. - Ja, ja, tenkte jeg, ingen skal få presse meg til å kjøre fortere enn det jeg synes ekvipasjen tåler, men like etter var det en bil med vogn som også absolutt måtte forbi. Etter en 2-3 km stod han ved en bensinstasjon, hvor vi snudde fordi vi hadde kjørt forbi campingplassene i Røldal. Slik travelhet er det bare til å le overbærende av. Til slutt fant vi endelig Røldal Skysstasjon som i flg. fruens notater skal være en 4-stjerners NAF-plass. Etter å ha sjekket inn ved ni-tiden for 170,- og et par turer rundt på leting fant vi endelig en plass hvor vi ikke trengte å koble fra bil og vogn. Supert da regnet styrtet ned i dalen. Så snart vi var rigget stod det reker, loff med majones og hvitvin på bordet. I dag har det regnet for det meste, men i Odda stakk solen frem på en sjelden visitt. I morgen har vi planer om å fortsette over Haukelifjell og ned Setesdalen mot Kristiansand-området. Oppholdsvær i kveld, men hvor lenge var Adam i paradis? Regnet slo til da vi skulle køye.
Slikt ustadig vær har vi jo blitt vant med i løpet av turen. Skjønt ustabilt? Egentlig har vi hatt stabilt dårlig vær til nå, dog med enkelte hederlige unntak. Det er jo fortsatt lov å håpe på godt vær i dagene som kommer. Til nå har vi gått til sengs med forventninger til neste dags værutsikter, og vi hadde ingen grunn til å fravike dette i Røldal heller. Vi sovnet godt inn i den friske høyfjellsluften med et lønnlig håp om godvær i morgen.
 
Tidvis rakk vi å knipse flott natur i farta. Det er da en gjerne ønsker seg en avkjøtingsmulighet med info-skilt.
På Røldal skysstasjon trengte vi ikke å koble fra vognen. Der våknet vi også til et blått rift i skyene på onsdagsmorgenen.
 
Onsdag 18/7: For første gang på lenge våknet vi til oppholdsvær. Ikke bare det; solen stakk gjennom i noen blå rifter i skydekket. Kanskje er det godværet som melder sin anmarsj? Det er lov å håpe. Med tanke på gårsdagen i et lite flashback så passerte vi da noen flotte fosser som ikke var like godt merket som Låtefoss. Her har kanskje turistNorge en jobb å gjøre. Et sted nede i en dal styrtet en foss på spektakulært vis ned fjellsiden, og der kunne det vært behov for en avkjøringsplass slik at det kunne vært mulig å stanse for fotografering, men dessverre slik var det ikke selv om det ville vært plass til en skikkelig parkering på jordet ved siden av veien. I stedet var det en stor anonym parkering lenger fremme hvor det ikke var annet enn fjellsider å se. Enkelte ganger forundres man over prioriteringene. Kanskje det er vi som ikke har skjønt noe?
Nå har vi kjørt rundt med vognen i godt og vel en uke, og alt fungerer fint, både kjøremessig og som boenhet. Tidvis kanskje bedre enn bobilen, men begge har sine fordeler og ulemper. Med bobilen kunne man bare finne seg en gromplass og begynne med matlagingen uten å ha vært utendørs selv om det regner. Vognen skal plasseres og rigges, for det er ikke alle steder vi er like heldige som her i Røldal at vi kan stå uten å koble fra om natten.
Sanitæranlegget på Røldal Skysstasjon var ok til tross for at det manglet knagger på WC og såpekopp i dusjen. Ekstra plus fordi det var en svaber i dusjen, noe som ofte er mangelvare flere steder. Totalt sett en 4-er til 170,- pr. døgn var ingen overpris men helt greit. Tømte bacen, og må fylle gass etter at vi byttet gassflaske i går kveld. Har altså klart oss i vel en uke med en 11 kg gassflaske selv om kjøleskapet har gått på gass hele tiden, og vi har heller ikke spart på varme eller kokekapasitet da vi jo glemte grillen hjemme. Har heller ikke vært vær til grilling enda, bør det vel tilføyes.
 
Godværet forbarmet seg over Røldal da vi reiste.
Kan bli mye snø over Haukelifjell.
 
For ferden videre mot Sørlandet her.